Posted on

– Havvind er avgjørende og vi må komme i gang nå

Av K. Tormod Karlsen, adm.dir. Haugaland Vekst IKS

Den største globale helsekrisen i moderne tid har store menneskelige og helsemessige konsekvenser. Men økonomien og næringslivet rammes også på en måte vi aldri tidligere har opplevd. Arbeidsledigheten har eksplodert, og Vestlandet kommer særdeles dårlig ut. Den oljeavhengige industrien vår trenger derfor nye bein å stå på. Havvind kan være ett.

Arbeidsledighetstallene for Norge er dyster lesning om dagen. De siste offisielle statistikkene viser at det fremdeles er godt over 400.000 mennesker som er registrert som ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere hos Nav. Utsiktene fremover er heller ikke spesielt lyse. Blant annet slår en ny studie fra Rystad Energy alarm om nesten halverte oljeinvesteringer i Norge frem mot 2022. Verst vil det gå utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå.

Vestlandet hardest rammet

En rapport fra Menon Economics om «Regional effekt av korona for eksportrettet næringsliv» har noe av det samme dystre budskapet. Menon har utarbeidet tre scenarioer for utviklingen framover, og kommer til at Vestlandet blir rammet hardest – med masseoppsigelser. Til grunn for beregningen ligger at permitteringer ikke er tilstrekkelig for at bedriftene skal tilpasse seg en ny situasjon, og flere permitterte vil derfor bli oppsagt. Den betydelig lavere oljeprisen vil gi særlige utfordringer for Norge. Som følge av stor gjeld og lave inntekter i næringen allerede før krisen inntraff, er det grunn til å vente flere konkurser i næringen framover, skriver Menon.

Må tenke nytt

Regjeringen, med Stortinget i ryggen, har satt i gang mange og viktige tiltak for å redusere skadevirkningene for norsk næringsliv. Mye tyder på at vi likevel må gjøre mye mer for å bygge opp igjen norsk økonomi etter denne krisen. Et gigantisk fall i etterspørsel etter varer og tjenester, en svak krone og historisk lave oljepriser tvinger oss til å tenke nytt for å gjøre norsk næringsliv mer bærekraftig og motstandsdyktig i møte med morgendagens omstilling. I tillegg til å håndtere selve krisen, er det derfor viktig å sette søkelys på fremtidsmulighetene og utnytte de fortrinnene vi har.

Erfaringene etter finanskrisen i 2008 og oljenedturen i 2014 viser at spesielt aktører innen leverandørindustrien blir hardt rammet etter kriser som vi nå står oppe i. Samtidig har leverandørindustrien og øvrige maritime og offshorerelaterte virksomheter erfaring og kompetanse som kan brukes til å utvikle nye bærekraftige eksportrettede næringer. En stor del av industrien og virksomhetene er lokalisert på Vestlandet.

Gigantisk eksportmarked

Flytende havvind er et godt eksempel på en fremtidsrettet næring som kan bli et nytt industrielt eventyr for Norge. Bare i Europa alene er det et gigantisk eksportmarked hvor flere tusen flytende turbiner skal installeres de neste 20–30 årene. Danmark og Nederland var tidlig ute med å etablere bunnfaste havvindparker utenfor egen kyst, og klarte gjennom dette hjemmemarkedet å ta en dominerende posisjon i markedet for bunnfaste havvindparker.

Norge kan ta en tilsvarende posisjon innen flytende havvind, men det haster. Andre land rundt Nordsjø-bassenget er allerede i ferd med å posisjonere seg også på dette området. Men ingen har foreløpig de samme forutsetningene som Norge. Vi har lokasjoner og anlegg som muliggjør produksjon og lagring av flytende havvindmøller, vi har ledende kompetanse innen betongindustri og vi har en hel leverandørkjede med lang erfaring og høy kompetanse innen flytende konstruksjoner, subsea-teknologi og offshore-operasjoner.

Grønn omstilling og arbeidsplasser

Skal Norge beholde fortrinnet og fortsatt være i front innen flytende havvind, vil et hjemmemarked være helt avgjørende. En rask åpning og utbygging av Utsira Nord vil sammen med Hywind Tampen være et viktig bidrag til å etablere dette hjemmemarkedet. Et marked som over tid vil kunne hjelpe oss å erstatte noen av de titusener arbeidsplassene som har forsvunnet og vil forsvinne i petroleumsrelaterte næringer.

I tillegg til å opprettholde aktiviteten i økonomien og skape nye arbeidsplasser, vil satsing på havvind bidra til grønn omstilling. Det anslås at kanskje så mye som over 60 prosent av verdikjeden innen flytende havvind er sammenfallende med verdikjeden for olje og gass. Dette vil gi vår region store konkurransemessige fortrinn som vi må utnytte.

Ved å etablere statlige insentiver for å drive ned kostnadene og utvikle teknologien, så vil flytende havvind som ikke er direkte lønnsomt i dag, bli konkurransedyktig over tid. Dette er også en del av kjernen i EUs grønne strategi. EU satser på å bli verdensledende på fornybar energi, også innen havvind. Dette er noe av grunnen til at den tyske staten alene satset 29 milliarder euro til å utvikle vindkraft – bare i 2015, ifølge energiogklima.no. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden ikke vil fortsette.

Mangler virkemidler

Skal vi utnytte fortrinnene våre før EU-landene tar innersvingen på oss, må Norge bli mer offensive med å legge forholdene aktivt til rette. Staten må sikre virkemidler som gjør det kommersielt mulig å gjennomføre prosjektene.

Da regjeringen la fram nye krisetiltak for olje- og gassnæringen, ble det samtidig varslet en krisepakke for grønn omstilling. Der forventer vi nå at det legges til rette for satsing på flytende havvind med blant annet en rask åpning og utbygging av Utsira Nord, og at vi får en politikk som stimulerer industrien til å utvikle hele verdikjeder for havvind i Norge – fra produksjon og installasjon til bruk av strømmen.

Det er nå mulighetsrommet er her, og det haster med å komme i gang!

 

(Kronikk på trykk i Haugesunds Avis 09.05.20)

Posted on

Havvind gir langtidskontrakter til Østensjø

Edda Wind inngikk i høst en intensjonsavtale om å bygge fire havvindfartøyer, eller såkalte Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Nå har selskapet inngått langtidskontrakter  for to av de nye fartøyene.

Det ene fartøyet skal brukes av MHI Vestas i femten år fra andre kvartal av 2022, mens det for det andre fartøyet er inngått avtale med Ocean Breeze, fra første kvartal 2021, med en varighet på 11 år.

Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø Rederi

– Det er fantastisk for oss å kunne sikre langsiktig beskjeftigelse for to av våre fire nybygg. Den tilliten erfarne SOV brukere som MHI Vestas og Ocean Breeze gir Edda Wind er en bekreftelse på at skipene vi har utviklet er meget attraktive og vil bli optimale verktøy for våre kunder. Med disse to kontraktene er Edda Wind etablert som en signifikant aktør i offshore vind markedet», sier Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø Rederi i en pressemelding.

Fartøyene er designet for operasjoner knyttet til konstruksjon og vedlikehold av offshore vindparker, og vil fungere som moderskip for vindturbin-teknikere ved oppstart- og vedlikeholdsarbeid på offshore vindturbiner. Fartøyene vil bli levert med teknologi som reduserer utslippet av klimagasser med minimum 30 prosent, og vil også være forberedt for installasjon av nullutslippsteknologi basert på hydrogen.

Østensjø Rederi har arbeidet i offshorevind siden 2016, og forventer en betydelig vekst innen offshore vindmarkedet de neste tiårene. Med leveringen av de to første spesialbygde Service Operation Vessels (SOV) i 2018 etablerte Haugesund-rederiet seg som en viktig aktør i markedet. Posisjonen deres innen offshore vind styrkes ytterligere med de nye kontraktene.

De nye fartøyene er designet av Salt Ship Design på Stord, i tett samarbeid med Østensjø Rederi. Skipene skal bygges av Astilleros Gondan i Spania, som også allerede har levert 13 skip til Østensjø Rederi.

Posted on

EU-millioner til flytende havvind utenfor Karmøy

Norwegian Offshore Wind Cluster skriver i en pressemelding at dette vil være første gang en 10 MW vindturbin brukes på et flytende fundament, og prosjektet har som formål å demonstrere det flytende betongfundamentet OO-Star, utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.

Arvid Nesse, daglig leder MET-Center på Karmøy

– Dette befester Norges posisjon som ledende på flytende havvind. Vi har allerede Hywind og Windfloat, og nå får vi den tredje norske teknologien knyttet til flytende havvind. Det at vi får testet dette lokalt hos oss, vil naturlig nok få stor betydning for utbyggingen av en kjede med norske underleverandører, forteller Arvid Nesse, leder for MET-Center på Karmøy og Norwegian Offshore Wind Cluster.

Regional leverandørindustri skal redusere kostnadene

Den flytende vindturbinen skal installeres på testfeltet til Metcentre og Sustainable Energy Catapult 10 km vest for Karmøy. Unitech Offshore skal levere de undersjøiske kablene, mens også Kværner og DNV GL deltar. De norske deltakerne er alle del av Norwegian Offshore Wind Cluster, som har koordinert arbeidet fra norsk side.

Hovedmålet med FLAGSHIP-prosjektet er å demonstrere en kostnadseffektiv 10 MW flytende offshore vindturbin for å sikre at kostnad reduseres til 40-60 € / MWh i 2030.

– En av tingene som kommer til å dra ned kostandene er å øke turbinstørrelsen, og få større enheter. Så blir selvsagt industrialisering et viktig neste sted, sier Nesse.

Blant de største EU-finansierte prosjektene i Norge

Karmøy-prosjektet ble evaluert til full score av EU-kommisjonen, og ble derfor valgt blant 14 konkurrerende konstellasjoner. Partnerne er nå invitert til å starte prosessen for å lande den endelige avtalen som innebærer en støtte på omkring 25 millioner euro. Dette er det nest største EU-finansierte prosjektet i Norge gjennom tidende (og aller størst målt etter dagens kronekurs).

– Prosjektet starter så snart alle avtaler er signert, trolig like over somerferien. Selve installasjonen vil skje i 2022/2023. Det er mye planlegging og bygging som skal på plass før den tid. EU-prosjektet har en varighet på til sammen fire år, forteller Nesse.

Samarbeidet om prosjektsøknaden startet allerede våren 2019, og i samarbeid med EU-ekspertene i Innovasjon Norge.

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Med et totalt budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-2020 er EU-programmet verdens største satsning på forskning og innovasjon.

Posted on

Sterk havvind-tro

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har i mange år spurt bedrifter knyttet til maritim næring, fra rederier og verft til leverandører og tjenesteytende virksomheter om hvordan det går og hva de tror om året som følger. I år har flere svart at de tror på god omsetningen, og stadig flere har planer om å investere. Det er også økning i tallet på antatte nyansettelser.

Sverre Meling jr., daglig leder i Maritimt Forum, Haugalandet og Sunnhordland

– Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2019 var kr. 48,74 milliarder. Dette er en vekst fra 2018 på kr. 4,73 milli- arder. Dersom vi sammenligner med 2016, er veksten i omsetning på kr. 8,95 milliarder, eller 22,5 prosent. Vi kan konkludere med at den brå nedgangen fra toppen som ble nådd forut for offshorekrisen, er snudd, men at vi ennå ikke er på «all time high», skriver daglig leder i Maritimt Forum, Sverre Meling jr., i rapporten.

Havvind blir viktig

Administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen

Bedriftene som har bidratt til Maritim Rapport beregner at 10,6 % av omsetningen deres vil være rettet mot offshore vind til neste år.

– Havvind peker seg ut som et nytt satsingsområde for mange sentrale aktører i den maritime, regionale klyngen, og det grønne skiftet åpner også muligheter for mange. Dette er veldig positivt, og er med på å understreke regionens satsing på flytende havvind, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Maritimt Rapport 2020

 

 

Posted on

Kan bli et nytt eksporteventyr – med Haugalandet i førersetet

Aker Solutions har arbeidet lenge med fornybart, og var med å levere vannturbiner da elektrifiseringen startet.

– Det som på mange måter har vært bærebjelken gjennom historien vår, og mye av grunnen til at vi fortsatt er et ledende industriselskap 180 år etter oppstarten, er vår vilje og evne til å endre oss. Nøkkeldisiplinene våre har hele tiden vært marin og mekanisk, og vi er ingeniørtunge. De siste årene har vi for det meste arbeidet innenfor olje og gass, men det er allerede ti år siden vårt første vindprosjekt, og vi så at innenfor fornybarsektoren, er det helt klart flytende havvind som passer best sammen med våre produkter og vår eksisterende nøkkelkompetanse, sier Knut Vassbotn, Head of Business Development, Offshore Wind i Aker Solutions, og opprinnelig fra Haugesund.

Aker Solutions har investert i selskapet Principle Power Inc., og er rigget for både å utvikle prosjekter og levere produkter. Principle Power har utviklet et eget konsept for flytende havvind som heter WindFloat, en flytende struktur med tre ben og som er halvt nedsenkbar.

– Som selskap har vi dermed «balance of plant»-produktene som trengs for å levere havvind; substasjoner, kabler og fundamenter. Vi er nå inne i havvind-prosjekter i både Korea og USA, forteller Vassbotn.

Vil ha halve omsetningen grønn innen ti år

Aker Solutions ser at fornybar energi vokser raskere enn olje og gass, og varslet nylig en plan om at nær halvparten av omsetningen skal komme fra fornybare og lavkarbonløsninger innen 2030.

– Det er en naturlig endring, og av fornybarsektorene er det havvind som både har kommet lengst, og har størst potensiale. Både for våre ingeniører og verftsindustrien langs kysten, så representerer flytende havvind store muligheter. Nå har vi muligheten til å ta beslutninger mens vi har styringsfart, og få en naturlig overgang til et nytt bein å stå på. Det er nok ingen enkeltindustri som vil bety så mye for landet vårt som det oljen har gjort, men slik vi ser det, har havvind mulighet til å etablere seg innenfor topp 5 på eksport. Omsetningen kan tidobles, men det krever at vi tar valg, investerer og at myndighetene sikrer nødvendige rammebetingelser, sier Vassbotn.

Viktig med hjemmemarked

Vassbotn mener et hjemmemarked på flytende havvind vil være viktig av to grunner.

– For det første for å kunne utvikle en skikkelig leverandørindustri, og for det andre fordi vi over tid kan få et kraftunderskudd i Norge. Skal vi elektrifisere transportsektoren, industrien og /samfunnet forøvrig, så vil vi trenge langt flere TW-timer. Totalt må Norge øke fra 140 til 220 terrawatt ifølge Statnett, og da er det sett bort fra vekst. Vi ønsker jo i tillegg å eksportere og tilrettelegge for ny industri; batteri- og hydrogenproduksjon, datasentre m.m. Fornybarkombinasjonen av vann- og vindenergi vil gi enorme muligheter.

– Naturlig med Haugalandet i førersetet

Havvind-entusiasten i Aker Solutions mener det er viktig at den nye industrien blir en satsing for Norge som helhet, men at det vil være helt naturlig at Haugalandet plasserer seg i førersetet.

– Haugalandet og Sunnhordland har store muligheter knyttet til havvind. Nærheten til Utsira Nord er én ting, men i tillegg finnes det en veldig kapabel leverandørindustri, fra Egersund i sør til Stord i nord. Langs kyststripen her er det mange bedrifter som både kan utfylle hverandre og konkurrere om de fleste produktene som trengs innenfor havvind.

Viktig med insentiver

Vassbotn mener det er mye som gjøres, og at det viktigste naturlig nok er å åpne opp områdene, som Utsira Nord.

– Forhåpentligvis skjer dette allerede tidlig neste år. Så må det også tilrettelegges et regime som muliggjør den faktiske utbyggingen på Utsira Nord, det må gis insentiver for å bygge ut en helt ny industri, på samme måte som for de fleste andre store industrier.

Han maner også til mobilisering lokalt, og inn mot stortingspolitikere med forankring langs kysten.

– Vi må sørge for at de får en forståelse av at det er nå vi har muligheten, og at det står andre utenlandske aktører i kø for å ta posisjonen, om vi ikke evner å få de til selv. Med tanke på bunnfast havvind var Danmark og Nederland early movers, og myndighetene bidro godt til å få startet de første prosjektene. Det har de svært mye igjen for i dag. Nå er muligheten vår, sier Vassbotn.

Posted on

Havnedirektøren med store havvind-planer

Karmsund Havn er godt i gang med å utvikle en ny langtidsplan, og flytende havvind blir etter alt å dømme et omfattende satsingsområde, noe som vil innebære store investeringer for å sikre nødvendig infrastruktur.

Det første vindmølleprosjektet i Karmsund Havns historie krevde store arealer (Foto: KTM SHIPPING AS)

– Vi holder i dag på med vårt første vindprosjekt i samarbeid med Sea Cargo AS, KTM Shipping AS og Haugesund Stevedoring AS på Haugesund Cargo Terminals, Husøy. Sammen har vi håndtert et stort vindprosjekt på over 50 store vindmøller med til sammen over 300 moduler, samt 60-70 store blader. Dette prosjektet handler om vind på land, men det er et veldig bra og viktig referanseprosjekt for oss med tanke på posisjonering inn mot flytende havvind, sier havnedirektør Tore Gautesen.

Gismervik som knutepunkt

Sammenstilling og utskiping av flytende vindmøller vil bli viktig for Karmsund Havn i årene fremover.

–  Her samarbeider vi godt med Haugaland Næringspark om å benytte havnen på Gismervik, og gjøre den til det naturlige knutepunktet. Gismervik har dypvannskai, solide kaikonstruksjoner og store bakområder. Det er ingen fysiske begrensninger i form av kraftlinjer eller brokonstruksjoner, og det er tilgang på et stort opplagsområde for møllene før de skipes ut, hvor det er etablert riggpullerter for god fortøyning og landstrøm. Gismervik har en helt ideell lokasjon for havvind, og vil være viktig for at regionen kan ta posisjon.

Killingøy offshore & subseabase (Foto: Birger Hovland)

Drift- og vedlikeholdsbase på Killingøy

Gautesen har også store planer for Killingøy.

– For subsea-miljøet og basen på Killingøy vil dette være en kjempemulighet. Mange av aktørene her er dypt inne i markedet allerede på bunnfast havvind, men jobber hardt med å posisjonere seg på flytende. Vi holder vi faktisk av arealer på Killingøy for å sikre muligheten for å etablere en drifts og vedlikeholdsbase for flytende havvind. Utsira Nord vil bli et viktig utstillingsvindu hjemme, og vi får vår egen bakgård å utvikle teknologi og erfaringer i, for så kunne ta dette med oss ut i verden, akkrurat som vi alltid har gjort innen shipping og offshore. I forhold til Utsira Nord ligger Killingøy utrolig godt plassert, mener han.

– Look to Østensjø!

Havnedirektøren mener regionen har en kjempefordel i clusteret, og muligheten det gir for å kunne bidra langs hele kjeden.

– Jeg mener vi har de noen av de beste forutsetningene i hele nordsjøbassenget for å bli et naturlig tyngdepunkt på havvind. Vi har et verdensledende subsea-miljø, som er svært dyktige på komplekse undervannsoperasjoner og kabellegging, og vi har de store aktørene som DeepOcean, Reach Subsea, Aibel, Aker og Kværner som allerede har posisjonert seg godt gjennom mange år, og ikke minst sine seneste kontrakter. Et selskap som Østensjø Rederi viser en forbilledlig vilje til satsing når de utvider flåten sin fra to til seks havvindfartøyer. De viser at dette ikke bare er snakk og ønsketenkninger, men aktiv posisjonering gjennom investering, utvikling og tilrettelegging. I Arvid Næsse har vi også en av landets fremste spesialister på området i regionen vår, og han har vært flink til å bygge et miljø rundt dette, sier Gautesen.

– Stort potensial, men myndighetene har dårlig tid!

Gautesen tror havvind blir helt avgjørende for regionen i fremtiden, og at fremtiden ligger så nær at myndighetene nå må innse at det haster.

– Havvind vil skape en ny fot å stå på innenfor det maritime clusteret i regionen. Og det blir ikke bare et lite støttehjul, men et stort og helt nødvendig bein. Jeg tror bare vi trenger å se tre-fire år frem i tid, og flytende havvind vil ha blitt en viktig del av den maritime omsetningen i regionen. Nå håper jeg norske myndigheter tar grep, for mye hviler på dem. Men de har dårlig tid, og må være raskere enn de har vært så langt. Menon-rapporten viser tydelig hvilket enormt potensiale som ligger i dette, ikke bare for regionen, men også for landet. Verden skriker dessuten etter grønn energi, og havvind-satsingen vil være noe langt mer enn bare et industriutviklingsprosjekt. Det vil være et viktig bidrag til å redusere de fossile utslippene, og sikre renere og mer bærekraftig energi. Det er med andre ingen grunn til å vente, avslutter havnedirektøren.

Toppbilde av Kent Olsen, Karmøynytt.

Posted on

Må enes om produksjonsarealer

Kværner fikk nylig kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med Equinor på å levere 11 flytende betongfundament for turbiner for offshore vindkraft, samt marine operasjoner for Hywind Tampen prosjekt. Dette er imidlertid ikke det første havvind-prosjektet for selskapet.

– Vi er jo i utgangspunktet et internasjonalt selskap, med hovedfokus internasjonalt hvor de store kontraktene er. Havvind har eksistert internasjonalt i mange år, og vi fikk våre første kontrakter på tysk sektor i 2008-2010. På Nordsee Ost leverte vi 48+1 jacket’er, og på Alpha Ventus leverte vi 6 tripods. Begge leveransene er bunnfaste turbinfundament, sier Magne Bjelland, Senior Manager innen forretningsutvikling i Kværner.

– Havvind markedet består av produkt og fabrikasjonsmetoder nær opp til offshore olje og gass. Teknologien og kompetansen er her i stor grad direkte overførbar. Det gjelder både innenfor bunnfaste og flytende installasjoner. For Kværner blir havvind derfor et naturlig ekstra bein å stå på. For regionen kan det bli fantastiske muligheter, sier Bjelland.

Industrialisering krever samarbeid

I følge Menon Economics, må det minst to større felt til nasjonalt – hver på rundt 500 MW – for å oppnå en industrialisering på havvind. Får vi det til, kan norsk industri bli en viktig aktør i det internasjonale markedet.  Når nå Equinor sammen med Kværner og DOF har startet planlegging og bygging av Hywind Tampen, er det en god begynnelse.

– Skal vi inn i havvind, så MÅ vi ha et hjemmemarked. Alle peker på Utsira Nord som det forløsende felt, og det er derfor viktig at det snarest blir gjort tilgjengelig for utbygging. Men for Kværner er også Sørlige Nordsjø II et viktig felt å frigjøre. Vår portefølje inneholder både flytende og bunnfaste fundamentløsninger. Utbygginger av felt i størrelser som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II krever at vi må vi tenke samarbeid på tvers av bedrifter og kommunegrenser. Havvind krever nye leveransemodeller, og dermed nye bedriftsallianser.  Med hensyn til tilgang på areal for produksjon er det avgjørende at man ser på tvers av kommunegrensene. Her må de ulike kommunene snakke sammen. Havvind krever store industriarealer. Både på land og på sjø. Miljømessig vil det være feil om hver enkelt kommune eller bedrift etablerer sine egne bygge-siter. Vi må få til en overordnet strategi som både ivaretar miljø og verdiskapning i regionen. Det vil vi alle tjene på, understreker Bjelland.

Regionen har åpenbare fordeler

Bjelland mener at geografien og typografien er en av Sunnhordland og Haugalandets største fortrinn når det kommer til havvind.

– Vår virksomhet innen olje og gass kommer opprinnelig fra skipsbygging med tørrdokk, fabrikker og produksjon i stål. Begge segmentene – skipsbygging og offshore olje og gass – har fokus på ett produkt, ett prosjekt. Innenfor havvind snakker vi om flere produkter i samme prosjekt. Bare for Utsira Nord kan det dreie seg 130-140 produkter, altså vindmøller. Til det trenger man store arealer på land og store arealer på sjø. Avhengig av fundament-type, må en også ha tilgang på store dybder. Sunnhordland er velsignet med dype fjorder, som lar oss bygge installasjoner med dybde ned til 110 meter. Fundamentene på Hywind Tampen har en dypgang på 80-90 meter. Det er det ikke så mange andre områder som kan måle seg med slike dybder. Storproduksjon av turbinfundament vil også kreve industriareal på land på opp til 400 mål, og også her har regionen gode forutsetninger for tilgang på areal, mener Bjelland.

Ringvirkninger for leverandørene

Da Kværner fikk den store kontrakten, var de tydelige på at den ville skape positive ringvirkninger lokalt for leverandørbransjen, og Bjelland understreker at regionen stiller veldig sterkt på kompetanse.

– De store bedriftene som Kværner og Aibel har sterke fagmiljøer, men det er også en rekke mindre bedrifter, nisjebedrifter, i regionen som lever som enten som selvstendige leverandører, eller som underleverandører til de store. Flere av selskapene har lang erfaring i næringskjeden knyttet til offshore olje og gass, og kan forholdsvis enkelt kan spasere over i det nye markedet. Men som nevnt krever havvind en ny leverandørkjede. Mens flere selskaper faller naturlig inn, er det enkelte steder hull som må fylles. Det er veldig bra at havvind-klyngen har nettopp fokus på å bygge opp en slik kjede, sier Bjelland.

Posted on

– Vi må ligge i forkant!

Marine Aluminium og softwarefirmaet ICD så for ti år siden et marked for aktivt bevegelseskompenserte gangbroer til olje- og gassinnstallasjoner til havs. De utviklet en software-styrt gangvei som står stille selv i vanskelig værforhold med sterk vind store bølger. Selskapet Uptime International ble så etablert i 2011.

– Under en havvindkonferanse kom det så frem at bransjen hadde store utfordringer med å få personell over for vedlikehold og installasjon, og vi innså at vi allerede hadde et produkt som kunne løse disse utfordringene for havvindbransjen. Her har vi vært en foregangsbedrift når det kommer til å utvikle markedet og løsningene, og det har etterhvert blitt standarden, forteller daglig leder i Uptime International på Karmøy, Åge Højmark.

Økt gangbrobehov ved flytende havvind

Etterhvert som vindfarmene flyttes lenger fra land, og turbinene blir større, øker også behovet for større fartøy. Dette har vært med på å drive behovet i retning Uptime.

– Vi hadde en løsning, som i utgangspunktet var tenkt inn mot olje og gass, men som også kan brukes inn mot vindinstallasjoner, og trenden går jo veldig i den retningen. Vi jobber i dag 50/50 inn mot de to næringene, og vil nok fortsette med det fremover. Men vi ser at trenden med flytende havvind fører til større farmer lengre fra land, og det vil øke behovet for våre tjenester, forklarer Højmark.

Uptime er allerede godt etablert globalt, men Højmark mener at et hjemmemarked vil gi en rekke positive muligheter.

– Det vil ikke minst la oss jobbe tettere med kundene om videreutvikling av teknologi, men det er også positivt at Norge er med og setter premissene for flytende havvind, og dermed også bidrar til at vi kan ta posisjon på området, sier Uptime-sjefen.

Højmark ser Havvind-klyngen som en viktig som pådriver for leverandørmiljøene, og med sin lederrole i posisjoneringen av norsk havvind.

Fokus på industrialisering og kostnadseffektivitet

– Fagmiljøene på Haugalandet har høy maritim og offshore kompetanse, og vi har også flere foregangsbedrifter innenfor bygging og teknologi. Jeg tror kanskje en av utfordringene for en typisk olje og gassbedrift vil være omstillingen fra tankegangen om on/off-prosjektarbeid til en tankegang som handler mer om industrialisering, masseproduksjon og kostnadseffektivitet. Det er et mentalt skifte, og krever gjerne omstilling i organisasjonen. Men med riktig fokus, og den kompetansen regionen sitter på, er det svært gode muligheter. Vi kan være med å definere de globale standardene, men da må vi ligge i forkant. Det er lange tidslinjer i havvind, og det er viktig at myndighetene legger til rette for tilførsel av risikokapital, mener Højmark.

Må ligge i forkant

– Det er viktig at vi alle nå tar innover oss at det er snakk om en industrialisering, og jeg mener det er viktig at de ulike aktørene finner sin nisje, slik for eksempel Imenco har gjort. Det er mange internasjonale storaktører som ikke nødvendigvis er interessert i å slippe andre til. Her bør vi samarbeide om kompetanse og løsninger, og se hvordan vi skal ta posisjon og finne gode samarbeidspartnere. Det vil overraske meg stort om ikke de internasjonale storselskapene også vil ønske å flokke seg rundt havvindparkene her hjemme. Ingenting kommer gratis, og som leverandører må vi handle nå, for det er lange løp og beslutninger tas tidlig, understreker Højmark.

 

Foto: TVH

Posted on

– Vi må ta posisjonen som Norges havvind-hovedstad!

Saga Subsea ble etablert i 2011, og er en komplett service-leverandør til undervannskontraktører, rederier, riggeiere og oljeselskaper. Selskapet har hovedkontor på Killingøy i Haugesund, men har også etablert seg på Kypros, Las Palmas og i Kopervik. De arbeider i dag med de fleste undervannskontraktørene i verden, for eksempel Deep Ocean, Technip i Norge og i Storbritannia, DOF Subsea og DOF Management, for oljeselskaper og større subsea-kontraktører, for eksempel Saipem.

Har kompetansen

Daglig leder Einar Tollaksvik forteller at utgangspunktet til Saga Subsea var arbeid inn mot olje- og gassnæringen, men at de med havvind har fått et ekstra bein å stå på.

–  Og her omfavner vi alle bein, smiler Tollaksvik.

– Vi har faktisk jobbet med havvind i flere år allerede, i hovedsak med faste installasjoner ute i verden, blant annet i tyskebukta. For oss som subsea-selskap er jobben i stor grad den samme, uavhengig om installasjonene er knyttet til olje og gass eller havvind. En ventil er fortsatt en ventil, og flere av operasjonene er nokså like. Vi får dermed brukt kompetansen og erfaringen vår på nye områder, forklarer han.

Tollaksvik er helt klar på at havvind er en kommende storindustri.

– Det er ikke tvil i min sjel! Havvind er jo på ingen måte noe nytt, men når vi også får flytende havvindparker vil det gi store muligheter for nye og mer fjerntliggende områder, der dypene er store. Se bare på områdene utenfor Gran Canaria der Equinor planlegger en flytende park på 200MW, sier Tollaksvik.

Spesialisert på subsea-kabler

Flytende installasjoner stiller langt større krav til strukturen på kablene enn det de bunnfaste gjør.

– Kablingen er på mange måter en av de tøffeste tekniske utfordringene i flytende vindparker, da kablene må være dynamiske. Saga Subsea har en egen subsea kabel-avdeling med erfaring fra de største parkene i verden, og kan levere full pakke med engineering, konsulenter og prosjektpersonell for å bistå med innstallasjon, sier Saga Subsea-sjefen.

Saga Subsea samarbeider mye med andre store aktører på Haugalandet, blant annet Deep Ocean, Unitech og Solstad Offshore. Rederiene får blant annet bistand innen prosjektarbeid, beregninger og installasjon. Etter etableringen på Kypros, har de blant annet kjøpt inn en rekke rørdeler på Haugalandet til flere av operasjonene der nede.

– Vi må ta posisjon sammen!

Tollaksvik understreker også hvor viktig arbeidet i havvind-klyngen er.

– Samarbeidet i Norwegian Offshore Wind Cluster er kjempebra og godt strukturert. Klyngen består av en veldig god miks av store og tunge utbyggere, konkret fagkompetanse fra hele spekteret, leverandører, kompetanseinstitusjoner og mer politiske aktører. Skal slike nettverk bli gode, må alle være med, og det er de i klyngen. Haugalandet er gørrtunge på maritime operasjoner, men for å kunne ta posisjon som et viktig tyngdepunkt for norsk havvind-satsing, må vi stå samlet. Og vi må tørre å ta posisjonen, sammen. Enn så lenge er det ingen andre som har tatt den, så nå må vi kjenne vår besøkelsestid. Vi må si at det er vi som er Norges offshorevind-hovedstad!

Sterke fagmiljøer

Tollaksvik er også primus motor for opprettelsen av en maritim klynge i Kopervik.

– Vi trenger å samle alle gode krefter. Haugesund, Killingøy og Husøy har klart dette, og jeg tenker at flere sterke fagmiljøer vil være med på å styrke Haugalandets posisjon. Det er mye maritim kompetanse på Karmøy, men vi trenger å samle og synliggjort det. Vi legger opp til et administrasjonssenter i Kopervik som forhåpentligvis kan gi positive synergier for bransjen, sier han.

Saga Subsea-sjefen er glad for at det skjer mye spennende i regionen nå, ikke minst med de viktige havvind-kontraktene til Kværner og Aibel.

Viktig med hjemmemarked

– Vi vet at slike kontrakter også gir positive ringvirkninger til leverandørindustrien i regionen, og det er med på å befeste posisjonen vår. Noe av det viktigste med en videre havvind-utbygging på Utsira Nord, er den kompetansen og erfaringen det vil gi. Alle de store havvind-prosjektene har frem til i dag ligget i Tyskland, Nederland og England. Hvorfor skal de i fremtiden velge leverandører fra Haugalandet? Det er når vi står sammen med all vår erfaring og kompetanse at vi blir et kraftsentrum, og det vil verden legge merke til, mener Tollaksvik.

– Allerede møter vi folk ute i verden som aldri har forlatt sitt fødeland, men som likevel vet hvor Vea og Åkra ligger fordi det er mye sjøfolk derfra som har reist rundt. Haugesund har alltid vært sett som subsea-hovedstaden, og folk ute i verden vet at det kommer masse dyktige ROV-piloter derfra. Vi er allerede anerkjente for kvalitet, innovasjon og gode løsninger. Nå trenger vi et hjemmemarked for å befeste denne posisjonen ytterligere, sier han.

Foto: Shot by Skeie

Posted on

Ser store muligheter i havvind

Tradisjonsrike Østensjø Rederi i Haugesund har en 45 år lang historie med taubåter, offshore fartøyer, og etterhvert subsea, hotellskip og nå sist havvindfartøyer. Nylig inngikk Østensjø en intensjonsavtale om å bygge fire Commissioning Service Operation Vessels (CSOV), alle designet for operasjoner knyttet til konstruksjon og vedlikehold av offshore vindparker. Et tydelig signal på Haugesund-rederiets satsing på havvind.

– Historisk sett har Østensjø forsøkt å ha en god diversifisering og spredning i flåtesammesetningen vår. Det har vi lykkes godt med, og de siste årene når olje og gass-næringen har hatt en krevende periode, så har dette vært med på å bidra til at vi har kommet oss godt gjennom, sier daglig leder Kenneth Walland.

Havvind en logisk fortsettelse

– Vi er allerede godt innarbeidet i offshore industrien, og vi ser at havvind er et ekspanderende marked, med stort behov for den type fartøy vi kan levere. Sånn sett er vår havvind-satsing en logisk fortsettelse av de mange operasjonene vi lenge har utført, forklarer Walland.

På sent 90-tall begynte Østensjø Rederi å bevege seg inn i avanserte subsea-operasjoner, og har opparbeidet seg mye erfaring med gangveioperasjoner, SOV-virksomhet og overnattingslogistikk.

– Havvind-satsingen vår innebærer på mange måter en sammensetning av alle disse operasjonene. Det har vært en bratt læringskurve, men denne type erfaring har derfor helt klart vært et fortrinn, og har vært helt avgjørende for at vi har kunnet satse på havvind. Uten offshore-erfaringen hadde vi ikke hatt muligheten til dette, og vi hadde heller aldri blitt valgt, mener Walland.

Utsira Nord vil gi lokale ringvirkninger

Han er ikke i tvil om at havvind vil være et viktig satsingsområde for Østensjø de kommende årene.

– Det kommer til å bli svært viktig for oss! Med de to eksisterende fartøyene våre, samt andre fartøy som også opererer innen havvind, i tillegg til fire nybygg, så er havvind-satsingen vår nå like stor som arbeidet vårt inn mot olje og gass. Slik det ser ut i dag er nok potensialet innen havvind betydelig større enn på olje og gass, mener Walland.

Hywind Tampen blir verdens største flytende havvindpark, og Olje- og energidepartementet har utpekt havområdet «Utsira Nord» vest for Haugalandskysten som svært godt egnet for videre utbygging av flytende havvind. I juni varslet de at de vil åpne området for søknader om vindkraft til havs.

– Det ligger store muligheter i en videre havvind-utbygging på Utsira Nord. For hele regionen, og forhåpentligvis også for vår egen del. Fartøysbehov vil også kreve land- og logistikkbaser i nærområdet, sier Walland.

Havvind-klyngen viktig

Fartøyene Østensjø bygger benytter seg av en stor andel både lokalt og norsk utstyr ombord, og Walland understreker viktigheten av det lokale nettverket bl.a. Norwegian Offshore Wind Cluster.

– Det er veldig nyttig for oss å delta i havvind-clusteret. De gjør et viktig arbeid for regionen, både når det gjelder å sikre kompetansedeling, informasjonsflyt og gode nettverk. Styrken som ligger i det clusteret er viktig for hele leverandørindustrien og skaper både trygghet og gode muligheter for hele bransjen på Haugalandet.

 

Østensjøs SOV Edda Passat: