– Det haster med å få frigjort arealer til havvind-industrien i regionen, mener Magne Bjelland i Kværner.
Kværner fikk nylig kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med Equinor på å levere 11 flytende betongfundament for turbiner for offshore vindkraft, samt marine operasjoner for Hywind Tampen prosjekt. Dette er imidlertid ikke det første havvind-prosjektet for selskapet.
– Vi er jo i utgangspunktet et internasjonalt selskap, med hovedfokus internasjonalt hvor de store kontraktene er. Havvind har eksistert internasjonalt i mange år, og vi fikk våre første kontrakter på tysk sektor i 2008-2010. På Nordsee Ost leverte vi 48+1 jacket’er, og på Alpha Ventus leverte vi 6 tripods. Begge leveransene er bunnfaste turbinfundament, sier Magne Bjelland, Senior Manager innen forretningsutvikling i Kværner.
– Havvind markedet består av produkt og fabrikasjonsmetoder nær opp til offshore olje og gass. Teknologien og kompetansen er her i stor grad direkte overførbar. Det gjelder både innenfor bunnfaste og flytende installasjoner. For Kværner blir havvind derfor et naturlig ekstra bein å stå på. For regionen kan det bli fantastiske muligheter, sier Bjelland.
Industrialisering krever samarbeid
I følge Menon Economics, må det minst to større felt til nasjonalt – hver på rundt 500 MW – for å oppnå en industrialisering på havvind. Får vi det til, kan norsk industri bli en viktig aktør i det internasjonale markedet. Når nå Equinor sammen med Kværner og DOF har startet planlegging og bygging av Hywind Tampen, er det en god begynnelse.
– Skal vi inn i havvind, så MÅ vi ha et hjemmemarked. Alle peker på Utsira Nord som det forløsende felt, og det er derfor viktig at det snarest blir gjort tilgjengelig for utbygging. Men for Kværner er også Sørlige Nordsjø II et viktig felt å frigjøre. Vår portefølje inneholder både flytende og bunnfaste fundamentløsninger. Utbygginger av felt i størrelser som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II krever at vi må vi tenke samarbeid på tvers av bedrifter og kommunegrenser. Havvind krever nye leveransemodeller, og dermed nye bedriftsallianser. Med hensyn til tilgang på areal for produksjon er det avgjørende at man ser på tvers av kommunegrensene. Her må de ulike kommunene snakke sammen. Havvind krever store industriarealer. Både på land og på sjø. Miljømessig vil det være feil om hver enkelt kommune eller bedrift etablerer sine egne bygge-siter. Vi må få til en overordnet strategi som både ivaretar miljø og verdiskapning i regionen. Det vil vi alle tjene på, understreker Bjelland.
Regionen har åpenbare fordeler
Bjelland mener at geografien og typografien er en av Sunnhordland og Haugalandets største fortrinn når det kommer til havvind.
– Vår virksomhet innen olje og gass kommer opprinnelig fra skipsbygging med tørrdokk, fabrikker og produksjon i stål. Begge segmentene – skipsbygging og offshore olje og gass – har fokus på ett produkt, ett prosjekt. Innenfor havvind snakker vi om flere produkter i samme prosjekt. Bare for Utsira Nord kan det dreie seg 130-140 produkter, altså vindmøller. Til det trenger man store arealer på land og store arealer på sjø. Avhengig av fundament-type, må en også ha tilgang på store dybder. Sunnhordland er velsignet med dype fjorder, som lar oss bygge installasjoner med dybde ned til 110 meter. Fundamentene på Hywind Tampen har en dypgang på 80-90 meter. Det er det ikke så mange andre områder som kan måle seg med slike dybder. Storproduksjon av turbinfundament vil også kreve industriareal på land på opp til 400 mål, og også her har regionen gode forutsetninger for tilgang på areal, mener Bjelland.
Ringvirkninger for leverandørene
Da Kværner fikk den store kontrakten, var de tydelige på at den ville skape positive ringvirkninger lokalt for leverandørbransjen, og Bjelland understreker at regionen stiller veldig sterkt på kompetanse.
– De store bedriftene som Kværner og Aibel har sterke fagmiljøer, men det er også en rekke mindre bedrifter, nisjebedrifter, i regionen som lever som enten som selvstendige leverandører, eller som underleverandører til de store. Flere av selskapene har lang erfaring i næringskjeden knyttet til offshore olje og gass, og kan forholdsvis enkelt kan spasere over i det nye markedet. Men som nevnt krever havvind en ny leverandørkjede. Mens flere selskaper faller naturlig inn, er det enkelte steder hull som må fylles. Det er veldig bra at havvind-klyngen har nettopp fokus på å bygge opp en slik kjede, sier Bjelland.
Olje- og energiminister Tina Bru åpnet i dag havområdet Utsira Nord for industrialisering av flytende havvind. – En gledens dag, og utrolig viktig for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping i regionen vår, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.
– Skal Norge fortsatt være i front innen flytende havvind, vil et hjemmemarked være helt avgjørende. En rask åpning og utbygging av Utsira Nord vil sammen med Hywind Tampen være et viktig bidrag til å etablere dette hjemmemarkedet, skriver administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.
Edda Wind, Østensjø-gruppens dedikerte offshore vindselskap, har signert langtidskontrakter for to av sine fire nye havvindsfartøy.
EU har i dag gitt 290 millioner kroner i støtte til et testprosjekt som skal designe, bygge, installere og drifte en flytende havvindturbin ved testsenteret på Karmøy.
3. og 4. juni arrangeres den første internasjonale havvindkonferansen i Haugesund.
Den maritime rapporten for Haugalandet og Sunnhordland viser en omsetningsvekst i 2019 på 10,7 prosent og sysselsettingsvekst på 0,9 prosent. Størst omsetnings- og sysselsettingsvekst er det verftene som har.
Knut Vassbotn i Aker Solutions håper Utsira Nord åpnes opp på nyåret, og ser det som naturlig at Haugalandet plasserer seg i førersetet på flytende havvind.
Karmsund Havn satser stort på Havvind. Havnedirektør Tore Gautesen ønsker å sammenstille vindmøllene i Gismarvik, og etablere en drifts- og vedlikeholdsbase for flytende havvind på Killingøy.
