Posted on

Havnedirektøren med store havvind-planer

Karmsund Havn er godt i gang med å utvikle en ny langtidsplan, og flytende havvind blir etter alt å dømme et omfattende satsingsområde, noe som vil innebære store investeringer for å sikre nødvendig infrastruktur.

Det første vindmølleprosjektet i Karmsund Havns historie krevde store arealer (Foto: KTM SHIPPING AS)

– Vi holder i dag på med vårt første vindprosjekt i samarbeid med Sea Cargo AS, KTM Shipping AS og Haugesund Stevedoring AS på Haugesund Cargo Terminals, Husøy. Sammen har vi håndtert et stort vindprosjekt på over 50 store vindmøller med til sammen over 300 moduler, samt 60-70 store blader. Dette prosjektet handler om vind på land, men det er et veldig bra og viktig referanseprosjekt for oss med tanke på posisjonering inn mot flytende havvind, sier havnedirektør Tore Gautesen.

Gismervik som knutepunkt

Sammenstilling og utskiping av flytende vindmøller vil bli viktig for Karmsund Havn i årene fremover.

–  Her samarbeider vi godt med Haugaland Næringspark om å benytte havnen på Gismervik, og gjøre den til det naturlige knutepunktet. Gismervik har dypvannskai, solide kaikonstruksjoner og store bakområder. Det er ingen fysiske begrensninger i form av kraftlinjer eller brokonstruksjoner, og det er tilgang på et stort opplagsområde for møllene før de skipes ut, hvor det er etablert riggpullerter for god fortøyning og landstrøm. Gismervik har en helt ideell lokasjon for havvind, og vil være viktig for at regionen kan ta posisjon.

Killingøy offshore & subseabase (Foto: Birger Hovland)

Drift- og vedlikeholdsbase på Killingøy

Gautesen har også store planer for Killingøy.

– For subsea-miljøet og basen på Killingøy vil dette være en kjempemulighet. Mange av aktørene her er dypt inne i markedet allerede på bunnfast havvind, men jobber hardt med å posisjonere seg på flytende. Vi holder vi faktisk av arealer på Killingøy for å sikre muligheten for å etablere en drifts og vedlikeholdsbase for flytende havvind. Utsira Nord vil bli et viktig utstillingsvindu hjemme, og vi får vår egen bakgård å utvikle teknologi og erfaringer i, for så kunne ta dette med oss ut i verden, akkrurat som vi alltid har gjort innen shipping og offshore. I forhold til Utsira Nord ligger Killingøy utrolig godt plassert, mener han.

– Look to Østensjø!

Havnedirektøren mener regionen har en kjempefordel i clusteret, og muligheten det gir for å kunne bidra langs hele kjeden.

– Jeg mener vi har de noen av de beste forutsetningene i hele nordsjøbassenget for å bli et naturlig tyngdepunkt på havvind. Vi har et verdensledende subsea-miljø, som er svært dyktige på komplekse undervannsoperasjoner og kabellegging, og vi har de store aktørene som DeepOcean, Reach Subsea, Aibel, Aker og Kværner som allerede har posisjonert seg godt gjennom mange år, og ikke minst sine seneste kontrakter. Et selskap som Østensjø Rederi viser en forbilledlig vilje til satsing når de utvider flåten sin fra to til seks havvindfartøyer. De viser at dette ikke bare er snakk og ønsketenkninger, men aktiv posisjonering gjennom investering, utvikling og tilrettelegging. I Arvid Næsse har vi også en av landets fremste spesialister på området i regionen vår, og han har vært flink til å bygge et miljø rundt dette, sier Gautesen.

– Stort potensial, men myndighetene har dårlig tid!

Gautesen tror havvind blir helt avgjørende for regionen i fremtiden, og at fremtiden ligger så nær at myndighetene nå må innse at det haster.

– Havvind vil skape en ny fot å stå på innenfor det maritime clusteret i regionen. Og det blir ikke bare et lite støttehjul, men et stort og helt nødvendig bein. Jeg tror bare vi trenger å se tre-fire år frem i tid, og flytende havvind vil ha blitt en viktig del av den maritime omsetningen i regionen. Nå håper jeg norske myndigheter tar grep, for mye hviler på dem. Men de har dårlig tid, og må være raskere enn de har vært så langt. Menon-rapporten viser tydelig hvilket enormt potensiale som ligger i dette, ikke bare for regionen, men også for landet. Verden skriker dessuten etter grønn energi, og havvind-satsingen vil være noe langt mer enn bare et industriutviklingsprosjekt. Det vil være et viktig bidrag til å redusere de fossile utslippene, og sikre renere og mer bærekraftig energi. Det er med andre ingen grunn til å vente, avslutter havnedirektøren.

Toppbilde av Kent Olsen, Karmøynytt.

Posted on

Må enes om produksjonsarealer

Kværner fikk nylig kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med Equinor på å levere 11 flytende betongfundament for turbiner for offshore vindkraft, samt marine operasjoner for Hywind Tampen prosjekt. Dette er imidlertid ikke det første havvind-prosjektet for selskapet.

– Vi er jo i utgangspunktet et internasjonalt selskap, med hovedfokus internasjonalt hvor de store kontraktene er. Havvind har eksistert internasjonalt i mange år, og vi fikk våre første kontrakter på tysk sektor i 2008-2010. På Nordsee Ost leverte vi 48+1 jacket’er, og på Alpha Ventus leverte vi 6 tripods. Begge leveransene er bunnfaste turbinfundament, sier Magne Bjelland, Senior Manager innen forretningsutvikling i Kværner.

– Havvind markedet består av produkt og fabrikasjonsmetoder nær opp til offshore olje og gass. Teknologien og kompetansen er her i stor grad direkte overførbar. Det gjelder både innenfor bunnfaste og flytende installasjoner. For Kværner blir havvind derfor et naturlig ekstra bein å stå på. For regionen kan det bli fantastiske muligheter, sier Bjelland.

Industrialisering krever samarbeid

I følge Menon Economics, må det minst to større felt til nasjonalt – hver på rundt 500 MW – for å oppnå en industrialisering på havvind. Får vi det til, kan norsk industri bli en viktig aktør i det internasjonale markedet.  Når nå Equinor sammen med Kværner og DOF har startet planlegging og bygging av Hywind Tampen, er det en god begynnelse.

– Skal vi inn i havvind, så MÅ vi ha et hjemmemarked. Alle peker på Utsira Nord som det forløsende felt, og det er derfor viktig at det snarest blir gjort tilgjengelig for utbygging. Men for Kværner er også Sørlige Nordsjø II et viktig felt å frigjøre. Vår portefølje inneholder både flytende og bunnfaste fundamentløsninger. Utbygginger av felt i størrelser som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II krever at vi må vi tenke samarbeid på tvers av bedrifter og kommunegrenser. Havvind krever nye leveransemodeller, og dermed nye bedriftsallianser.  Med hensyn til tilgang på areal for produksjon er det avgjørende at man ser på tvers av kommunegrensene. Her må de ulike kommunene snakke sammen. Havvind krever store industriarealer. Både på land og på sjø. Miljømessig vil det være feil om hver enkelt kommune eller bedrift etablerer sine egne bygge-siter. Vi må få til en overordnet strategi som både ivaretar miljø og verdiskapning i regionen. Det vil vi alle tjene på, understreker Bjelland.

Regionen har åpenbare fordeler

Bjelland mener at geografien og typografien er en av Sunnhordland og Haugalandets største fortrinn når det kommer til havvind.

– Vår virksomhet innen olje og gass kommer opprinnelig fra skipsbygging med tørrdokk, fabrikker og produksjon i stål. Begge segmentene – skipsbygging og offshore olje og gass – har fokus på ett produkt, ett prosjekt. Innenfor havvind snakker vi om flere produkter i samme prosjekt. Bare for Utsira Nord kan det dreie seg 130-140 produkter, altså vindmøller. Til det trenger man store arealer på land og store arealer på sjø. Avhengig av fundament-type, må en også ha tilgang på store dybder. Sunnhordland er velsignet med dype fjorder, som lar oss bygge installasjoner med dybde ned til 110 meter. Fundamentene på Hywind Tampen har en dypgang på 80-90 meter. Det er det ikke så mange andre områder som kan måle seg med slike dybder. Storproduksjon av turbinfundament vil også kreve industriareal på land på opp til 400 mål, og også her har regionen gode forutsetninger for tilgang på areal, mener Bjelland.

Ringvirkninger for leverandørene

Da Kværner fikk den store kontrakten, var de tydelige på at den ville skape positive ringvirkninger lokalt for leverandørbransjen, og Bjelland understreker at regionen stiller veldig sterkt på kompetanse.

– De store bedriftene som Kværner og Aibel har sterke fagmiljøer, men det er også en rekke mindre bedrifter, nisjebedrifter, i regionen som lever som enten som selvstendige leverandører, eller som underleverandører til de store. Flere av selskapene har lang erfaring i næringskjeden knyttet til offshore olje og gass, og kan forholdsvis enkelt kan spasere over i det nye markedet. Men som nevnt krever havvind en ny leverandørkjede. Mens flere selskaper faller naturlig inn, er det enkelte steder hull som må fylles. Det er veldig bra at havvind-klyngen har nettopp fokus på å bygge opp en slik kjede, sier Bjelland.

Posted on

Offshore-kompetanse en forutsetning for havvind

Med kontrakt verdt minst 2,5 milliarder kroner knyttet til Equinors utbygging av havvindparken på Dogger Bank i Nordsjøen er Aibel blitt en av landets viktigste havvind-aktører. Aibels arbeid med Dogger Bank-kontrakten vil bli ledet fra Haugesund. Plattformene bygges ved Aibels eget verft i Thailand, før de slepes til Haugesund for utrustning og ferdigstillelse. Havvind er imidlertid langt fra noen ny satsing for Aibel.

– Vi har egentlig tilnærmet oss havvind siden 2004, da vi gjorde vår første elektrifiseringsjobb ute på Troll A TPC, og har fortsatt i 2013 og 2014. Vi leverte havvindplattformen til tyske DolWin Beta i 2014-15, i tillegg til landstrømmen ut til Johan Sverdrup fra Haugsneset ved Kårstø i 2017. Vi har funnet vår vei inn i havvind-markedet, og ser at det er på de store, tunge og komplekse operasjonene vi kan konkurrere. Jo mer komplekse prosjektene er, jo mer konkurransedyktige er vi, forteller Ole Sandvik, Aibels sjef i Haugesund.

Det er erfaringen fra de komplekse plattformbygge-prosjektene fra offshore-markedet Aibel har tatt med seg over i havvind. Det er for eksempel den type design Aibel har brukt og optimalisert til DolWin-plattformene, og de har optimalisert konseptet fra Troll inn mot havvind.

Viktig med hjemmemarked

– Det viser seg at det er et konsept som fungerer, som kommer raskt i operasjon og som gir fornøyde kunder. For tiden bygges P2-plattformen til Johan Sverdrup i hallen på Risøy, med omformer for å ta imot landsstrøm.

Den nylige milliard-kontrakten til Aibel gjelder havvindparken på Doggerbank i Nordsjøen. De ser også at utbygging på Utsira Nord vil være svært viktig.

– En flytende havvindpark på Utsira Nord vil være kjempeviktig. Bunnfast havvind begynner å bli god butikk, så må vi sammen finne smarte løsninger på komplekse utfordringer. Markedet vårt er i utgangspunktet globalt, og vi må hele tiden vurdere hva vi kan konkurrere på, men det er klart at det er fordeler ved å levere til norsk sektor.

Attraktive arbeidsplasser innenfor fornybar

40% av Aibels ordrereserve nå er innen fornybar, noe selskapet er stolte av.

– Vi har i alle år vært flinke til å snu oss når tidene har krevd det, og det er en evne det er viktig å ha med seg. Vi vil fortsatt være tunge på olje og gass i årene fremover, men det er ingen tvil om at den siste havvind-kontrakten vår har gitt oss et nytt gir i den retningen, sier Sandvik.

– Det at vi får slike kontrakter skyldes at vi gjennom mange år har vist at vi er i stand til styre de tunge og vanskelige prosjektene. Samarbeid med store internasjonale aktører de er trygge på betyr mye, sammen med høy kompetanse i egen organisasjon. Vi er veldig stolte over at all engineeringen på havvind-prosjektene gjøres fra Garpaskjærskaien i Haugesund, forteller Sandvik.

De store prosjektene betyr mange arbeidsplasser, og mye tyder på at stillinger innenfor havvind og de grønne næringene er mer attraktive enn tradisjonelt offshore-arbeid, ikke minst blant unge.

– Vi lyste nylig ut fem stillinger, og bare etter et par dager hadde vi over 70 søknader inne. Det er også veldig gøy å oppleve at flere av søkerne var folk uten tilknytning til regionen, som var klare for å flytte til Haugalandet. Prosjekter som dette har med andre ord stor betydning for kompetanseutviklingen i regionen, understreker han.

En naturlig havvind-hub

Aibel-sjefen mener at det ligger åpenbare muligheter i regionens geografi, og at den samlede kompetansen bør kunne trekke regionen videre.

– Haugalandet har et veldig godt utgangspunkt, og det er opp til oss selv om vi vil ta posisjon. Det er viktig at vi har et stort fagmiljø rundt oss, på samme måte som det har vært innen offshore. Ved å gjøre ting sammen og utveksle kompetanse kan regionen være konkurransedyktig, og potensialet er der for at regionen kan bli en naturlig hub for havvind, slik vi tidligere har sett det med oljen i Stavanger, og for så vidt også på Haugalandet innenfor subsea, mener Sandvik.

Han er tydelig på at er kompetansen fra offshore er selve forutsetningen for å kunne arbeide med havvind.

– Aibel hadde aldri kunnet satse på havvind uten offshore-kompetansen. Men Haugalandet har mye av denne kompetansen med selskaper som Kværner, subsea-selskapene, offshore-rederiene, Westcon og mange flere. Sammen utgjør vi en sterk symbiose, sier Sandvik.

Posted on

– Regionen har unike forutsetninger

Unitech offshore er i full gang med bygge en base for sammenstilling av flytende havvindmøller av typen Hywind i Tømmervika på Stord. Bakgrunnen er utbyggingen av havvindmølleparkene i Nordsjøen.

– Havvind har blitt veldig viktig for Unitech, på samme måte som det har det for de andre selskapene med bakgrunn fra olje og gass. Det er en kjærkommen diversifisering som er med å demme opp for konjunktursvingningene som vi alltid har i denne bransjen. Havvind er et nytt marked, men der vi i hovedsak kan bruke kjernekompetansen vår, som jo alltid har vært å finne tekniske løsninger på store dyp, forteller Gunnar Birkeland, CEO i Unitech Offshore.

Birkeland tror at markedet på fornybar vil gi Unitech flere ganger den omsetningen de i dag har fra olje og gass i løpet av de neste fem årene.

Kan gi regionen enorme verdier

– Det ligger nesten 1000 milliarder kroner i havvind-markedet utenfor norskekysten de neste ti årene. Det er mulig for regionen vår å få en vesentlig del av dette, kanskje så mye som oppimot 70%. Vindmøllene kan bygges her, teknologien kan leveres, vi kan stå for drift og vedlikehold.

Utsira Nord blir den første industrialiseringen av flytende havvind i stor skala, og Birkeland mener det vil gi oss et stort fortrinn på verdensmarkedet om vi kommer raskt i gang.

– Det vil gi enorme synergier, for det er jo sånn at lykkes Kværner, så lykkes vi, og lykkes vi, så lykkes en rekke andre. På konkrete kontrakter er vi konkurrenter, men i det store bildet vil hele næringen nyte godt av at det er flere om beinet, sier Unitech-sjefen.

Viktig med ny leverandørkjede

Birkeland synes naturlig nok at det er positivt med de store kontraktene som Kværner og Aibel har sikret seg, men er vel så opptatt av at det blir skapt en ny leverandørkjede, noe også de store energioperatørene har sterkt fokus på.

– Minst like viktig som de store milliardkontraktene, er kontraktene som vinnes av de små og mellomstore selskapene, enten det er for IT-løsninger, kabler, overvåkningssystemer eller andre ting. Hver gang slike selskaper får kontrakter, er det med på å skape en varig leverandørkjede, understreker han.

Flere bør bruke MET-senteret

Birkeland er også styreleder i havvind-klyngen Norwegian Offshore Wind Cluster, og opptatt av mulighetene som ligger i MET-senteret.

– Hensikten med clusteret er å skape møteplassene, synliggjøre prosjektene og problemstillingene, og koble disse opp mot medlemmer som kan løse dem. Et av de viktigste målene nå er å få kostnadene ved flytende havvind ned til 30 millioner kroner per MW, og det kan større og flytende turbiner bidra til. Det er utrolig viktig at vi deltar på pilotene ved MET-senteret, for det er der vi utvikler nye løsninger på kostnadsutfordringene, og er man med under pilotene der, vil man også kunne være med ute på de store feltene. Det er stadig vekk nye piloter på senteret, med nye problemstillinger som krever nye løsninger. Her kan man komme tett på og bidra til å løse konkrete utfordringer. Da Makani-dragen ble testet i sommer, var det flere lokale krefter som bidro til dette. Men det er rom for flere, det er mye god kompetanse i regionen, og jeg håper flere vil kjenne sin besøkelsestid og utnytte den unike muligheten som ligger i MET-senteret, sier Birkeland og understreker også muligheten som ligger i katapultsenteret Sustainable Energy på Stord.

 – Hywind Demo er åpen for alle. Her kan man teste ut sin teknologi, enten det er vedlikeholdsovervåkning, langgangsystemer eller annet, og så har Clusteret kanaler for å få synliggjort de gode løsningene. Flere burde nok ha kjent til denne muligheten, og det er noe vi arbeider med fremover.

Regionen har forutsetninger for å være i førersetet

Birkeland mener Haugalandet og Sunnhordland har en unik mulighet til å posisjonere seg som en viktig havvind-region.

– Vi har høyest kompetansetetthet innenfor flytende konstruksjoner, i tillegg til god infrastruktur innenfor subsea, og har derfor alle forutsetninger for å være i førersetet her. Det er en rivende konkurranse på området, så vi må jobbe raskt, tenke langsiktig, og fokusere på bærekraftige løsninger og kvalitet. Vi må etablere nye standarder på fornybar, og jobbe enklere og lettere, mener Birkeland.

Når det gjelder Unitechs undervannskabling, har selskapet analysert de kjente feilmekanismene i dagens kabler, som i utgangspunktet ikke er spesiallaget for sjø. Unitech lager derfor egne kabler, fit for purpose, og ser på isolasjonsmateriale, armering, erstatter kobberlederen med aluminium osv. Samlet vil dette gjøre sjøkablene lettere å installere, de vil være mer holdbare og tåle mer juling i røffe farvann, og det vil bli billigere, sier Birkeland.

Viktig med flere konsesjoner

Birkeland er ikke i tvil om at det som vil ha størst effekt for regionen er flere konsesjoner til MET-senteret.

– Dette er utrolig viktig, men her opplever jeg dessverre Kystverket som en flaksehals, og det er krevende. Clusteret har veldig god pågang og en praktisk tilnærming, men vi har absolutt rom for flere lokale aktører. For Haugalandet vil dette være viktig, og jeg håper flere kjenner sin besøkelsestid. Haugalendingene er jo driftige folk, som er vant til å finne ut hvem som er utbygger, banke på, spørre hva som er problemstillingene og selge løsningene sine, sier han.

Han mener også det er viktig at det offentlige er med og legger til rette for viktig infrastruktur.

– Skal vi posisjonere regionen som et naturlig havvind-tyngdepunkt, må det være lett å komme seg rundt. Jeg mener for eksempel at en opprustning av Karmsundsgaten i Haugesund vil være helt nødvendig i denne sammenhengen. Med en utbygging av Utsira Nord med 150 vindmøller, vil det være muligheter for etablering av flere hovedkontorer. Det må være attraktivt å arbeide i regionen, og det er avgjørende at det legges godt til rette for dette, sier Birkeland.

Posted on

– Vi må ligge i forkant!

Marine Aluminium og softwarefirmaet ICD så for ti år siden et marked for aktivt bevegelseskompenserte gangbroer til olje- og gassinnstallasjoner til havs. De utviklet en software-styrt gangvei som står stille selv i vanskelig værforhold med sterk vind store bølger. Selskapet Uptime International ble så etablert i 2011.

– Under en havvindkonferanse kom det så frem at bransjen hadde store utfordringer med å få personell over for vedlikehold og installasjon, og vi innså at vi allerede hadde et produkt som kunne løse disse utfordringene for havvindbransjen. Her har vi vært en foregangsbedrift når det kommer til å utvikle markedet og løsningene, og det har etterhvert blitt standarden, forteller daglig leder i Uptime International på Karmøy, Åge Højmark.

Økt gangbrobehov ved flytende havvind

Etterhvert som vindfarmene flyttes lenger fra land, og turbinene blir større, øker også behovet for større fartøy. Dette har vært med på å drive behovet i retning Uptime.

– Vi hadde en løsning, som i utgangspunktet var tenkt inn mot olje og gass, men som også kan brukes inn mot vindinstallasjoner, og trenden går jo veldig i den retningen. Vi jobber i dag 50/50 inn mot de to næringene, og vil nok fortsette med det fremover. Men vi ser at trenden med flytende havvind fører til større farmer lengre fra land, og det vil øke behovet for våre tjenester, forklarer Højmark.

Uptime er allerede godt etablert globalt, men Højmark mener at et hjemmemarked vil gi en rekke positive muligheter.

– Det vil ikke minst la oss jobbe tettere med kundene om videreutvikling av teknologi, men det er også positivt at Norge er med og setter premissene for flytende havvind, og dermed også bidrar til at vi kan ta posisjon på området, sier Uptime-sjefen.

Højmark ser Havvind-klyngen som en viktig som pådriver for leverandørmiljøene, og med sin lederrole i posisjoneringen av norsk havvind.

Fokus på industrialisering og kostnadseffektivitet

– Fagmiljøene på Haugalandet har høy maritim og offshore kompetanse, og vi har også flere foregangsbedrifter innenfor bygging og teknologi. Jeg tror kanskje en av utfordringene for en typisk olje og gassbedrift vil være omstillingen fra tankegangen om on/off-prosjektarbeid til en tankegang som handler mer om industrialisering, masseproduksjon og kostnadseffektivitet. Det er et mentalt skifte, og krever gjerne omstilling i organisasjonen. Men med riktig fokus, og den kompetansen regionen sitter på, er det svært gode muligheter. Vi kan være med å definere de globale standardene, men da må vi ligge i forkant. Det er lange tidslinjer i havvind, og det er viktig at myndighetene legger til rette for tilførsel av risikokapital, mener Højmark.

Må ligge i forkant

– Det er viktig at vi alle nå tar innover oss at det er snakk om en industrialisering, og jeg mener det er viktig at de ulike aktørene finner sin nisje, slik for eksempel Imenco har gjort. Det er mange internasjonale storaktører som ikke nødvendigvis er interessert i å slippe andre til. Her bør vi samarbeide om kompetanse og løsninger, og se hvordan vi skal ta posisjon og finne gode samarbeidspartnere. Det vil overraske meg stort om ikke de internasjonale storselskapene også vil ønske å flokke seg rundt havvindparkene her hjemme. Ingenting kommer gratis, og som leverandører må vi handle nå, for det er lange løp og beslutninger tas tidlig, understreker Højmark.

 

Foto: TVH

Posted on

– Vi må ta posisjonen som Norges havvind-hovedstad!

Saga Subsea ble etablert i 2011, og er en komplett service-leverandør til undervannskontraktører, rederier, riggeiere og oljeselskaper. Selskapet har hovedkontor på Killingøy i Haugesund, men har også etablert seg på Kypros, Las Palmas og i Kopervik. De arbeider i dag med de fleste undervannskontraktørene i verden, for eksempel Deep Ocean, Technip i Norge og i Storbritannia, DOF Subsea og DOF Management, for oljeselskaper og større subsea-kontraktører, for eksempel Saipem.

Har kompetansen

Daglig leder Einar Tollaksvik forteller at utgangspunktet til Saga Subsea var arbeid inn mot olje- og gassnæringen, men at de med havvind har fått et ekstra bein å stå på.

–  Og her omfavner vi alle bein, smiler Tollaksvik.

– Vi har faktisk jobbet med havvind i flere år allerede, i hovedsak med faste installasjoner ute i verden, blant annet i tyskebukta. For oss som subsea-selskap er jobben i stor grad den samme, uavhengig om installasjonene er knyttet til olje og gass eller havvind. En ventil er fortsatt en ventil, og flere av operasjonene er nokså like. Vi får dermed brukt kompetansen og erfaringen vår på nye områder, forklarer han.

Tollaksvik er helt klar på at havvind er en kommende storindustri.

– Det er ikke tvil i min sjel! Havvind er jo på ingen måte noe nytt, men når vi også får flytende havvindparker vil det gi store muligheter for nye og mer fjerntliggende områder, der dypene er store. Se bare på områdene utenfor Gran Canaria der Equinor planlegger en flytende park på 200MW, sier Tollaksvik.

Spesialisert på subsea-kabler

Flytende installasjoner stiller langt større krav til strukturen på kablene enn det de bunnfaste gjør.

– Kablingen er på mange måter en av de tøffeste tekniske utfordringene i flytende vindparker, da kablene må være dynamiske. Saga Subsea har en egen subsea kabel-avdeling med erfaring fra de største parkene i verden, og kan levere full pakke med engineering, konsulenter og prosjektpersonell for å bistå med innstallasjon, sier Saga Subsea-sjefen.

Saga Subsea samarbeider mye med andre store aktører på Haugalandet, blant annet Deep Ocean, Unitech og Solstad Offshore. Rederiene får blant annet bistand innen prosjektarbeid, beregninger og installasjon. Etter etableringen på Kypros, har de blant annet kjøpt inn en rekke rørdeler på Haugalandet til flere av operasjonene der nede.

– Vi må ta posisjon sammen!

Tollaksvik understreker også hvor viktig arbeidet i havvind-klyngen er.

– Samarbeidet i Norwegian Offshore Wind Cluster er kjempebra og godt strukturert. Klyngen består av en veldig god miks av store og tunge utbyggere, konkret fagkompetanse fra hele spekteret, leverandører, kompetanseinstitusjoner og mer politiske aktører. Skal slike nettverk bli gode, må alle være med, og det er de i klyngen. Haugalandet er gørrtunge på maritime operasjoner, men for å kunne ta posisjon som et viktig tyngdepunkt for norsk havvind-satsing, må vi stå samlet. Og vi må tørre å ta posisjonen, sammen. Enn så lenge er det ingen andre som har tatt den, så nå må vi kjenne vår besøkelsestid. Vi må si at det er vi som er Norges offshorevind-hovedstad!

Sterke fagmiljøer

Tollaksvik er også primus motor for opprettelsen av en maritim klynge i Kopervik.

– Vi trenger å samle alle gode krefter. Haugesund, Killingøy og Husøy har klart dette, og jeg tenker at flere sterke fagmiljøer vil være med på å styrke Haugalandets posisjon. Det er mye maritim kompetanse på Karmøy, men vi trenger å samle og synliggjort det. Vi legger opp til et administrasjonssenter i Kopervik som forhåpentligvis kan gi positive synergier for bransjen, sier han.

Saga Subsea-sjefen er glad for at det skjer mye spennende i regionen nå, ikke minst med de viktige havvind-kontraktene til Kværner og Aibel.

Viktig med hjemmemarked

– Vi vet at slike kontrakter også gir positive ringvirkninger til leverandørindustrien i regionen, og det er med på å befeste posisjonen vår. Noe av det viktigste med en videre havvind-utbygging på Utsira Nord, er den kompetansen og erfaringen det vil gi. Alle de store havvind-prosjektene har frem til i dag ligget i Tyskland, Nederland og England. Hvorfor skal de i fremtiden velge leverandører fra Haugalandet? Det er når vi står sammen med all vår erfaring og kompetanse at vi blir et kraftsentrum, og det vil verden legge merke til, mener Tollaksvik.

– Allerede møter vi folk ute i verden som aldri har forlatt sitt fødeland, men som likevel vet hvor Vea og Åkra ligger fordi det er mye sjøfolk derfra som har reist rundt. Haugesund har alltid vært sett som subsea-hovedstaden, og folk ute i verden vet at det kommer masse dyktige ROV-piloter derfra. Vi er allerede anerkjente for kvalitet, innovasjon og gode løsninger. Nå trenger vi et hjemmemarked for å befeste denne posisjonen ytterligere, sier han.

Foto: Shot by Skeie