Utsira Nord åpnes for havvind-utbygging

Olje- og energiminister Tina Bru åpnet i dag havområdet Utsira Nord for industrialisering av flytende havvind. – En gledens dag, og utrolig viktig for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping i regionen vår, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Havområdet Utsira Nord vest av Haugalandet er på 1010 kvadratkilometerligger og strekker seg sør-nord fra Boknafjorden til Bømlafjorden. Området har en dybde på 220 til 280 meter og svært gode vindforhold.

Fredag deltok Olje- og energiminister Tina Bru på en båttur til Hywind Demo vest av Karmøy, i regi av Norwegian Offshore Wind Cluster. Det var her hun kom med nyheten om at regjeringen nå ved kongelig resolusjon har besluttet å åpne havområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutbygging. Det innebærer at det blir mulig å søke konsesjon til vindkraftprosjekter til havs.

— Nå skriver vi et nytt kapittel i norsk energihistorie. For første gang vil det bli mulig å søke om konsesjon for større prosjekter for vindkraft til havs på norsk sokkel. Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske virksomheter. Vi trenger flere ben å stå på i det grønne skiftet, og dette er enda et stort steg for havvindnæringen i Norge, sier Olje- og energiminister Tina Bru.

Områdene blir åpnet fra 1. januar 2021, og det er ved åpningen satt grenser for hvor store utbygginger som kan tillates i områdene.

— Samlet legger områden til rette for 4 500 MW med vindkraft, noe som gir rike muligheter for utvikling. Samtidig legger vi viktige avgrensinger på aktiviteten av hensyn til annen aktivitet og til miljøet, sier olje- og energiministeren.

Områdene legger til rette for utbygginger som kan produsere kraft tilsvarende forbruket til over én million husstander.

Nasjonalt tyngdepunkt for havvind

K. Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst

– Dette er en gledens dag, og urolig viktig for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping i regionen! Vi har i mange år hatt en visjon om å posisjonere regionen som et internasjonalt tyngdepunkt innen havvind. Bakgrunnen er først og fremst vårt unike maritime cluster med lang internasjonal erfaring og kompetanse fra komplekse og krevende maritime operasjoner knyttet til olje- og gass-næringen. Etter hvert har vi sett mange og gode eksempler på at denne næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vunnet mange prestisjefylte kontrakter og oppdrag knyttet til fornybarsatsingen til havs verden over, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Karlsen peker også på at geografien på Haugalandet og i Sunnhordland er enestående for havvind, og koblet med kompetansen fra olje- og gassindustrien gir den oss en unik mulighet til å posisjonere oss på flytende havvind.

– Vi har store industriaktører som Aibel, Kværner og Aker, og et verdensledende subsea- og leverandørmiljø, som alle har rettet fokus inn mot fornybar-segmentet og mulighetene som ligger i havvind. Regionen vår har over tid bygget opp kompetanse på testing og utprøving av Hywindmøllen, nå Zephyros, og avansert utstyr og målinger ved Met-senteret. Det er mange gode krefter lokalt som sammen har arbeidet målrettet for å få åpnet for industrialisering i området Utsira Nord, og med denne avklaringen fra regjeringen ligger alt til rette for at vi kan posisjonere regionen som nasjonal havvind-hovedstad, forteller administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Initiativ for posisjonering av regionen

Som en del av arbeidet med å posisjonere regionen som nasjonalt tyngdepunkt for flytende havvind, med utgangspunkt i kompetansen fra olje- og gassindustrien, initierte Haugaland Vekst i fjor Norwegian Offshore Wind Hub.

Vi har samarbeidet tett med havvind-klyngen, MET-senteret og en rekke andre sentrale aktører i regionen i dette arbeidet, både store industri-aktører og viktige leverandører. Her på nettsiden har vi fokusert på de regionale aktørene som nå sammen kan være med å bidra til et nytt industrieventyr på Haugalandet og i Sunnhordland, sier Karlsen.

Arbeider med ringvirkningsanalyse

En flytende vindmøllepark ved Utsira Nord vil bidra til å skape et hjemmemarked, og det vil vokse frem en helt ny industri i kjølvannet av en slik satsing. Multiconsult anslår at utbygging av Utsira Nord vil innebære 80 000 årsverk de neste 25 årene.

Haugaland Vekst har nå igangsatt ringvirkningsanalyser i regi av Menon Economics for å se på hva både Utsira Nord vil kunne bety for Norge, og spesielt vår region Haugalandet og Sunnhordland.

– Her vil vi se nærmere på hvilken industriutvikling Utsira Nord vil kunne generere ut fra vår del av Sør-Vestlandet, med unik vår posisjonering mot Nordsjøbassenget, med både offshoreverft i Haugesund og på Stord, en stor og kompetent leverandørindustri, maritime rederier og aktører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med fokus på havnæringene,  samt unike store havnefasiliteter og baseområder godt tilrettelagt for en ny æra innen industriutvikling i Norge knyttet til havvind, sier Karlsen.

Må enes om produksjonsarealer

Kværner fikk nylig kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med Equinor på å levere 11 flytende betongfundament for turbiner for offshore vindkraft, samt marine operasjoner for Hywind Tampen prosjekt. Dette er imidlertid ikke det første havvind-prosjektet for selskapet.

– Vi er jo i utgangspunktet et internasjonalt selskap, med hovedfokus internasjonalt hvor de store kontraktene er. Havvind har eksistert internasjonalt i mange år, og vi fikk våre første kontrakter på tysk sektor i 2008-2010. På Nordsee Ost leverte vi 48+1 jacket’er, og på Alpha Ventus leverte vi 6 tripods. Begge leveransene er bunnfaste turbinfundament, sier Magne Bjelland, Senior Manager innen forretningsutvikling i Kværner.

– Havvind markedet består av produkt og fabrikasjonsmetoder nær opp til offshore olje og gass. Teknologien og kompetansen er her i stor grad direkte overførbar. Det gjelder både innenfor bunnfaste og flytende installasjoner. For Kværner blir havvind derfor et naturlig ekstra bein å stå på. For regionen kan det bli fantastiske muligheter, sier Bjelland.

Industrialisering krever samarbeid

I følge Menon Economics, må det minst to større felt til nasjonalt – hver på rundt 500 MW – for å oppnå en industrialisering på havvind. Får vi det til, kan norsk industri bli en viktig aktør i det internasjonale markedet.  Når nå Equinor sammen med Kværner og DOF har startet planlegging og bygging av Hywind Tampen, er det en god begynnelse.

– Skal vi inn i havvind, så MÅ vi ha et hjemmemarked. Alle peker på Utsira Nord som det forløsende felt, og det er derfor viktig at det snarest blir gjort tilgjengelig for utbygging. Men for Kværner er også Sørlige Nordsjø II et viktig felt å frigjøre. Vår portefølje inneholder både flytende og bunnfaste fundamentløsninger. Utbygginger av felt i størrelser som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II krever at vi må vi tenke samarbeid på tvers av bedrifter og kommunegrenser. Havvind krever nye leveransemodeller, og dermed nye bedriftsallianser.  Med hensyn til tilgang på areal for produksjon er det avgjørende at man ser på tvers av kommunegrensene. Her må de ulike kommunene snakke sammen. Havvind krever store industriarealer. Både på land og på sjø. Miljømessig vil det være feil om hver enkelt kommune eller bedrift etablerer sine egne bygge-siter. Vi må få til en overordnet strategi som både ivaretar miljø og verdiskapning i regionen. Det vil vi alle tjene på, understreker Bjelland.

Regionen har åpenbare fordeler

Bjelland mener at geografien og typografien er en av Sunnhordland og Haugalandets største fortrinn når det kommer til havvind.

– Vår virksomhet innen olje og gass kommer opprinnelig fra skipsbygging med tørrdokk, fabrikker og produksjon i stål. Begge segmentene – skipsbygging og offshore olje og gass – har fokus på ett produkt, ett prosjekt. Innenfor havvind snakker vi om flere produkter i samme prosjekt. Bare for Utsira Nord kan det dreie seg 130-140 produkter, altså vindmøller. Til det trenger man store arealer på land og store arealer på sjø. Avhengig av fundament-type, må en også ha tilgang på store dybder. Sunnhordland er velsignet med dype fjorder, som lar oss bygge installasjoner med dybde ned til 110 meter. Fundamentene på Hywind Tampen har en dypgang på 80-90 meter. Det er det ikke så mange andre områder som kan måle seg med slike dybder. Storproduksjon av turbinfundament vil også kreve industriareal på land på opp til 400 mål, og også her har regionen gode forutsetninger for tilgang på areal, mener Bjelland.

Ringvirkninger for leverandørene

Da Kværner fikk den store kontrakten, var de tydelige på at den ville skape positive ringvirkninger lokalt for leverandørbransjen, og Bjelland understreker at regionen stiller veldig sterkt på kompetanse.

– De store bedriftene som Kværner og Aibel har sterke fagmiljøer, men det er også en rekke mindre bedrifter, nisjebedrifter, i regionen som lever som enten som selvstendige leverandører, eller som underleverandører til de store. Flere av selskapene har lang erfaring i næringskjeden knyttet til offshore olje og gass, og kan forholdsvis enkelt kan spasere over i det nye markedet. Men som nevnt krever havvind en ny leverandørkjede. Mens flere selskaper faller naturlig inn, er det enkelte steder hull som må fylles. Det er veldig bra at havvind-klyngen har nettopp fokus på å bygge opp en slik kjede, sier Bjelland.

Ser store muligheter i havvind

Tradisjonsrike Østensjø Rederi i Haugesund har en 45 år lang historie med taubåter, offshore fartøyer, og etterhvert subsea, hotellskip og nå sist havvindfartøyer. Nylig inngikk Østensjø en intensjonsavtale om å bygge fire Commissioning Service Operation Vessels (CSOV), alle designet for operasjoner knyttet til konstruksjon og vedlikehold av offshore vindparker. Et tydelig signal på Haugesund-rederiets satsing på havvind.

– Historisk sett har Østensjø forsøkt å ha en god diversifisering og spredning i flåtesammesetningen vår. Det har vi lykkes godt med, og de siste årene når olje og gass-næringen har hatt en krevende periode, så har dette vært med på å bidra til at vi har kommet oss godt gjennom, sier daglig leder Kenneth Walland.

Havvind en logisk fortsettelse

– Vi er allerede godt innarbeidet i offshore industrien, og vi ser at havvind er et ekspanderende marked, med stort behov for den type fartøy vi kan levere. Sånn sett er vår havvind-satsing en logisk fortsettelse av de mange operasjonene vi lenge har utført, forklarer Walland.

På sent 90-tall begynte Østensjø Rederi å bevege seg inn i avanserte subsea-operasjoner, og har opparbeidet seg mye erfaring med gangveioperasjoner, SOV-virksomhet og overnattingslogistikk.

– Havvind-satsingen vår innebærer på mange måter en sammensetning av alle disse operasjonene. Det har vært en bratt læringskurve, men denne type erfaring har derfor helt klart vært et fortrinn, og har vært helt avgjørende for at vi har kunnet satse på havvind. Uten offshore-erfaringen hadde vi ikke hatt muligheten til dette, og vi hadde heller aldri blitt valgt, mener Walland.

Utsira Nord vil gi lokale ringvirkninger

Han er ikke i tvil om at havvind vil være et viktig satsingsområde for Østensjø de kommende årene.

– Det kommer til å bli svært viktig for oss! Med de to eksisterende fartøyene våre, samt andre fartøy som også opererer innen havvind, i tillegg til fire nybygg, så er havvind-satsingen vår nå like stor som arbeidet vårt inn mot olje og gass. Slik det ser ut i dag er nok potensialet innen havvind betydelig større enn på olje og gass, mener Walland.

Hywind Tampen blir verdens største flytende havvindpark, og Olje- og energidepartementet har utpekt havområdet «Utsira Nord» vest for Haugalandskysten som svært godt egnet for videre utbygging av flytende havvind. I juni varslet de at de vil åpne området for søknader om vindkraft til havs.

– Det ligger store muligheter i en videre havvind-utbygging på Utsira Nord. For hele regionen, og forhåpentligvis også for vår egen del. Fartøysbehov vil også kreve land- og logistikkbaser i nærområdet, sier Walland.

Havvind-klyngen viktig

Fartøyene Østensjø bygger benytter seg av en stor andel både lokalt og norsk utstyr ombord, og Walland understreker viktigheten av det lokale nettverket bl.a. Norwegian Offshore Wind Cluster.

– Det er veldig nyttig for oss å delta i havvind-clusteret. De gjør et viktig arbeid for regionen, både når det gjelder å sikre kompetansedeling, informasjonsflyt og gode nettverk. Styrken som ligger i det clusteret er viktig for hele leverandørindustrien og skaper både trygghet og gode muligheter for hele bransjen på Haugalandet.

 

Østensjøs SOV Edda Passat: