Utsira Nord åpnes for havvind-utbygging

Olje- og energiminister Tina Bru åpnet i dag havområdet Utsira Nord for industrialisering av flytende havvind. – En gledens dag, og utrolig viktig for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping i regionen vår, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Havområdet Utsira Nord vest av Haugalandet er på 1010 kvadratkilometerligger og strekker seg sør-nord fra Boknafjorden til Bømlafjorden. Området har en dybde på 220 til 280 meter og svært gode vindforhold.

Fredag deltok Olje- og energiminister Tina Bru på en båttur til Hywind Demo vest av Karmøy, i regi av Norwegian Offshore Wind Cluster. Det var her hun kom med nyheten om at regjeringen nå ved kongelig resolusjon har besluttet å åpne havområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutbygging. Det innebærer at det blir mulig å søke konsesjon til vindkraftprosjekter til havs.

— Nå skriver vi et nytt kapittel i norsk energihistorie. For første gang vil det bli mulig å søke om konsesjon for større prosjekter for vindkraft til havs på norsk sokkel. Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske virksomheter. Vi trenger flere ben å stå på i det grønne skiftet, og dette er enda et stort steg for havvindnæringen i Norge, sier Olje- og energiminister Tina Bru.

Områdene blir åpnet fra 1. januar 2021, og det er ved åpningen satt grenser for hvor store utbygginger som kan tillates i områdene.

— Samlet legger områden til rette for 4 500 MW med vindkraft, noe som gir rike muligheter for utvikling. Samtidig legger vi viktige avgrensinger på aktiviteten av hensyn til annen aktivitet og til miljøet, sier olje- og energiministeren.

Områdene legger til rette for utbygginger som kan produsere kraft tilsvarende forbruket til over én million husstander.

Nasjonalt tyngdepunkt for havvind

K. Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst

– Dette er en gledens dag, og urolig viktig for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping i regionen! Vi har i mange år hatt en visjon om å posisjonere regionen som et internasjonalt tyngdepunkt innen havvind. Bakgrunnen er først og fremst vårt unike maritime cluster med lang internasjonal erfaring og kompetanse fra komplekse og krevende maritime operasjoner knyttet til olje- og gass-næringen. Etter hvert har vi sett mange og gode eksempler på at denne næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vunnet mange prestisjefylte kontrakter og oppdrag knyttet til fornybarsatsingen til havs verden over, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Karlsen peker også på at geografien på Haugalandet og i Sunnhordland er enestående for havvind, og koblet med kompetansen fra olje- og gassindustrien gir den oss en unik mulighet til å posisjonere oss på flytende havvind.

– Vi har store industriaktører som Aibel, Kværner og Aker, og et verdensledende subsea- og leverandørmiljø, som alle har rettet fokus inn mot fornybar-segmentet og mulighetene som ligger i havvind. Regionen vår har over tid bygget opp kompetanse på testing og utprøving av Hywindmøllen, nå Zephyros, og avansert utstyr og målinger ved Met-senteret. Det er mange gode krefter lokalt som sammen har arbeidet målrettet for å få åpnet for industrialisering i området Utsira Nord, og med denne avklaringen fra regjeringen ligger alt til rette for at vi kan posisjonere regionen som nasjonal havvind-hovedstad, forteller administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Initiativ for posisjonering av regionen

Som en del av arbeidet med å posisjonere regionen som nasjonalt tyngdepunkt for flytende havvind, med utgangspunkt i kompetansen fra olje- og gassindustrien, initierte Haugaland Vekst i fjor Norwegian Offshore Wind Hub.

Vi har samarbeidet tett med havvind-klyngen, MET-senteret og en rekke andre sentrale aktører i regionen i dette arbeidet, både store industri-aktører og viktige leverandører. Her på nettsiden har vi fokusert på de regionale aktørene som nå sammen kan være med å bidra til et nytt industrieventyr på Haugalandet og i Sunnhordland, sier Karlsen.

Arbeider med ringvirkningsanalyse

En flytende vindmøllepark ved Utsira Nord vil bidra til å skape et hjemmemarked, og det vil vokse frem en helt ny industri i kjølvannet av en slik satsing. Multiconsult anslår at utbygging av Utsira Nord vil innebære 80 000 årsverk de neste 25 årene.

Haugaland Vekst har nå igangsatt ringvirkningsanalyser i regi av Menon Economics for å se på hva både Utsira Nord vil kunne bety for Norge, og spesielt vår region Haugalandet og Sunnhordland.

– Her vil vi se nærmere på hvilken industriutvikling Utsira Nord vil kunne generere ut fra vår del av Sør-Vestlandet, med unik vår posisjonering mot Nordsjøbassenget, med både offshoreverft i Haugesund og på Stord, en stor og kompetent leverandørindustri, maritime rederier og aktører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner med fokus på havnæringene,  samt unike store havnefasiliteter og baseområder godt tilrettelagt for en ny æra innen industriutvikling i Norge knyttet til havvind, sier Karlsen.

– Havvind er avgjørende og vi må komme i gang nå

Av K. Tormod Karlsen, adm.dir. Haugaland Vekst IKS

Den største globale helsekrisen i moderne tid har store menneskelige og helsemessige konsekvenser. Men økonomien og næringslivet rammes også på en måte vi aldri tidligere har opplevd. Arbeidsledigheten har eksplodert, og Vestlandet kommer særdeles dårlig ut. Den oljeavhengige industrien vår trenger derfor nye bein å stå på. Havvind kan være ett.

Arbeidsledighetstallene for Norge er dyster lesning om dagen. De siste offisielle statistikkene viser at det fremdeles er godt over 400.000 mennesker som er registrert som ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere hos Nav. Utsiktene fremover er heller ikke spesielt lyse. Blant annet slår en ny studie fra Rystad Energy alarm om nesten halverte oljeinvesteringer i Norge frem mot 2022. Verst vil det gå utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå.

Vestlandet hardest rammet

En rapport fra Menon Economics om «Regional effekt av korona for eksportrettet næringsliv» har noe av det samme dystre budskapet. Menon har utarbeidet tre scenarioer for utviklingen framover, og kommer til at Vestlandet blir rammet hardest – med masseoppsigelser. Til grunn for beregningen ligger at permitteringer ikke er tilstrekkelig for at bedriftene skal tilpasse seg en ny situasjon, og flere permitterte vil derfor bli oppsagt. Den betydelig lavere oljeprisen vil gi særlige utfordringer for Norge. Som følge av stor gjeld og lave inntekter i næringen allerede før krisen inntraff, er det grunn til å vente flere konkurser i næringen framover, skriver Menon.

Må tenke nytt

Regjeringen, med Stortinget i ryggen, har satt i gang mange og viktige tiltak for å redusere skadevirkningene for norsk næringsliv. Mye tyder på at vi likevel må gjøre mye mer for å bygge opp igjen norsk økonomi etter denne krisen. Et gigantisk fall i etterspørsel etter varer og tjenester, en svak krone og historisk lave oljepriser tvinger oss til å tenke nytt for å gjøre norsk næringsliv mer bærekraftig og motstandsdyktig i møte med morgendagens omstilling. I tillegg til å håndtere selve krisen, er det derfor viktig å sette søkelys på fremtidsmulighetene og utnytte de fortrinnene vi har.

Erfaringene etter finanskrisen i 2008 og oljenedturen i 2014 viser at spesielt aktører innen leverandørindustrien blir hardt rammet etter kriser som vi nå står oppe i. Samtidig har leverandørindustrien og øvrige maritime og offshorerelaterte virksomheter erfaring og kompetanse som kan brukes til å utvikle nye bærekraftige eksportrettede næringer. En stor del av industrien og virksomhetene er lokalisert på Vestlandet.

Gigantisk eksportmarked

Flytende havvind er et godt eksempel på en fremtidsrettet næring som kan bli et nytt industrielt eventyr for Norge. Bare i Europa alene er det et gigantisk eksportmarked hvor flere tusen flytende turbiner skal installeres de neste 20–30 årene. Danmark og Nederland var tidlig ute med å etablere bunnfaste havvindparker utenfor egen kyst, og klarte gjennom dette hjemmemarkedet å ta en dominerende posisjon i markedet for bunnfaste havvindparker.

Norge kan ta en tilsvarende posisjon innen flytende havvind, men det haster. Andre land rundt Nordsjø-bassenget er allerede i ferd med å posisjonere seg også på dette området. Men ingen har foreløpig de samme forutsetningene som Norge. Vi har lokasjoner og anlegg som muliggjør produksjon og lagring av flytende havvindmøller, vi har ledende kompetanse innen betongindustri og vi har en hel leverandørkjede med lang erfaring og høy kompetanse innen flytende konstruksjoner, subsea-teknologi og offshore-operasjoner.

Grønn omstilling og arbeidsplasser

Skal Norge beholde fortrinnet og fortsatt være i front innen flytende havvind, vil et hjemmemarked være helt avgjørende. En rask åpning og utbygging av Utsira Nord vil sammen med Hywind Tampen være et viktig bidrag til å etablere dette hjemmemarkedet. Et marked som over tid vil kunne hjelpe oss å erstatte noen av de titusener arbeidsplassene som har forsvunnet og vil forsvinne i petroleumsrelaterte næringer.

I tillegg til å opprettholde aktiviteten i økonomien og skape nye arbeidsplasser, vil satsing på havvind bidra til grønn omstilling. Det anslås at kanskje så mye som over 60 prosent av verdikjeden innen flytende havvind er sammenfallende med verdikjeden for olje og gass. Dette vil gi vår region store konkurransemessige fortrinn som vi må utnytte.

Ved å etablere statlige insentiver for å drive ned kostnadene og utvikle teknologien, så vil flytende havvind som ikke er direkte lønnsomt i dag, bli konkurransedyktig over tid. Dette er også en del av kjernen i EUs grønne strategi. EU satser på å bli verdensledende på fornybar energi, også innen havvind. Dette er noe av grunnen til at den tyske staten alene satset 29 milliarder euro til å utvikle vindkraft – bare i 2015, ifølge energiogklima.no. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden ikke vil fortsette.

Mangler virkemidler

Skal vi utnytte fortrinnene våre før EU-landene tar innersvingen på oss, må Norge bli mer offensive med å legge forholdene aktivt til rette. Staten må sikre virkemidler som gjør det kommersielt mulig å gjennomføre prosjektene.

Da regjeringen la fram nye krisetiltak for olje- og gassnæringen, ble det samtidig varslet en krisepakke for grønn omstilling. Der forventer vi nå at det legges til rette for satsing på flytende havvind med blant annet en rask åpning og utbygging av Utsira Nord, og at vi får en politikk som stimulerer industrien til å utvikle hele verdikjeder for havvind i Norge – fra produksjon og installasjon til bruk av strømmen.

Det er nå mulighetsrommet er her, og det haster med å komme i gang!

 

(Kronikk på trykk i Haugesunds Avis 09.05.20)

Havvind gir langtidskontrakter til Østensjø

Edda Wind inngikk i høst en intensjonsavtale om å bygge fire havvindfartøyer, eller såkalte Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Nå har selskapet inngått langtidskontrakter  for to av de nye fartøyene.

Det ene fartøyet skal brukes av MHI Vestas i femten år fra andre kvartal av 2022, mens det for det andre fartøyet er inngått avtale med Ocean Breeze, fra første kvartal 2021, med en varighet på 11 år.

Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø Rederi

– Det er fantastisk for oss å kunne sikre langsiktig beskjeftigelse for to av våre fire nybygg. Den tilliten erfarne SOV brukere som MHI Vestas og Ocean Breeze gir Edda Wind er en bekreftelse på at skipene vi har utviklet er meget attraktive og vil bli optimale verktøy for våre kunder. Med disse to kontraktene er Edda Wind etablert som en signifikant aktør i offshore vind markedet», sier Kenneth Walland, administrerende direktør i Østensjø Rederi i en pressemelding.

Fartøyene er designet for operasjoner knyttet til konstruksjon og vedlikehold av offshore vindparker, og vil fungere som moderskip for vindturbin-teknikere ved oppstart- og vedlikeholdsarbeid på offshore vindturbiner. Fartøyene vil bli levert med teknologi som reduserer utslippet av klimagasser med minimum 30 prosent, og vil også være forberedt for installasjon av nullutslippsteknologi basert på hydrogen.

Østensjø Rederi har arbeidet i offshorevind siden 2016, og forventer en betydelig vekst innen offshore vindmarkedet de neste tiårene. Med leveringen av de to første spesialbygde Service Operation Vessels (SOV) i 2018 etablerte Haugesund-rederiet seg som en viktig aktør i markedet. Posisjonen deres innen offshore vind styrkes ytterligere med de nye kontraktene.

De nye fartøyene er designet av Salt Ship Design på Stord, i tett samarbeid med Østensjø Rederi. Skipene skal bygges av Astilleros Gondan i Spania, som også allerede har levert 13 skip til Østensjø Rederi.

EU-millioner til flytende havvind utenfor Karmøy

Norwegian Offshore Wind Cluster skriver i en pressemelding at dette vil være første gang en 10 MW vindturbin brukes på et flytende fundament, og prosjektet har som formål å demonstrere det flytende betongfundamentet OO-Star, utviklet av Dr. techn. Olav Olsen.

Arvid Nesse, daglig leder MET-Center på Karmøy

– Dette befester Norges posisjon som ledende på flytende havvind. Vi har allerede Hywind og Windfloat, og nå får vi den tredje norske teknologien knyttet til flytende havvind. Det at vi får testet dette lokalt hos oss, vil naturlig nok få stor betydning for utbyggingen av en kjede med norske underleverandører, forteller Arvid Nesse, leder for MET-Center på Karmøy og Norwegian Offshore Wind Cluster.

Regional leverandørindustri skal redusere kostnadene

Den flytende vindturbinen skal installeres på testfeltet til Metcentre og Sustainable Energy Catapult 10 km vest for Karmøy. Unitech Offshore skal levere de undersjøiske kablene, mens også Kværner og DNV GL deltar. De norske deltakerne er alle del av Norwegian Offshore Wind Cluster, som har koordinert arbeidet fra norsk side.

Hovedmålet med FLAGSHIP-prosjektet er å demonstrere en kostnadseffektiv 10 MW flytende offshore vindturbin for å sikre at kostnad reduseres til 40-60 € / MWh i 2030.

– En av tingene som kommer til å dra ned kostandene er å øke turbinstørrelsen, og få større enheter. Så blir selvsagt industrialisering et viktig neste sted, sier Nesse.

Blant de største EU-finansierte prosjektene i Norge

Karmøy-prosjektet ble evaluert til full score av EU-kommisjonen, og ble derfor valgt blant 14 konkurrerende konstellasjoner. Partnerne er nå invitert til å starte prosessen for å lande den endelige avtalen som innebærer en støtte på omkring 25 millioner euro. Dette er det nest største EU-finansierte prosjektet i Norge gjennom tidende (og aller størst målt etter dagens kronekurs).

– Prosjektet starter så snart alle avtaler er signert, trolig like over somerferien. Selve installasjonen vil skje i 2022/2023. Det er mye planlegging og bygging som skal på plass før den tid. EU-prosjektet har en varighet på til sammen fire år, forteller Nesse.

Samarbeidet om prosjektsøknaden startet allerede våren 2019, og i samarbeid med EU-ekspertene i Innovasjon Norge.

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Med et totalt budsjett på 80 milliarder euro i perioden 2014-2020 er EU-programmet verdens største satsning på forskning og innovasjon.

Internasjonal havvindkonferanse

Haugaland Vekst er blant medarrangørene når Norwegian Offshore Wind Cluster og partnere inviterer til den første internasjonale havvindkonferansen «Floating Wind» i Haugesund 3. og 4. juni.

Hold av første onsdag og torsdag i juni! Da kan du bli med på å starte en global leverandørkjede for flytende havvind. Benytt anledningen til å bygge nettverk med de viktigste aktørene i bransjen, og bli med på besøk til verdens første flytende vindturbin Hywind Demo.

Påmeldingen åpner snart!

Sterk havvind-tro

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har i mange år spurt bedrifter knyttet til maritim næring, fra rederier og verft til leverandører og tjenesteytende virksomheter om hvordan det går og hva de tror om året som følger. I år har flere svart at de tror på god omsetningen, og stadig flere har planer om å investere. Det er også økning i tallet på antatte nyansettelser.

Sverre Meling jr., daglig leder i Maritimt Forum, Haugalandet og Sunnhordland

– Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2019 var kr. 48,74 milliarder. Dette er en vekst fra 2018 på kr. 4,73 milli- arder. Dersom vi sammenligner med 2016, er veksten i omsetning på kr. 8,95 milliarder, eller 22,5 prosent. Vi kan konkludere med at den brå nedgangen fra toppen som ble nådd forut for offshorekrisen, er snudd, men at vi ennå ikke er på «all time high», skriver daglig leder i Maritimt Forum, Sverre Meling jr., i rapporten.

Havvind blir viktig

Administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen

Bedriftene som har bidratt til Maritim Rapport beregner at 10,6 % av omsetningen deres vil være rettet mot offshore vind til neste år.

– Havvind peker seg ut som et nytt satsingsområde for mange sentrale aktører i den maritime, regionale klyngen, og det grønne skiftet åpner også muligheter for mange. Dette er veldig positivt, og er med på å understreke regionens satsing på flytende havvind, sier administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen.

Maritimt Rapport 2020

 

 

Kan bli et nytt eksporteventyr – med Haugalandet i førersetet

Aker Solutions har arbeidet lenge med fornybart, og var med å levere vannturbiner da elektrifiseringen startet.

– Det som på mange måter har vært bærebjelken gjennom historien vår, og mye av grunnen til at vi fortsatt er et ledende industriselskap 180 år etter oppstarten, er vår vilje og evne til å endre oss. Nøkkeldisiplinene våre har hele tiden vært marin og mekanisk, og vi er ingeniørtunge. De siste årene har vi for det meste arbeidet innenfor olje og gass, men det er allerede ti år siden vårt første vindprosjekt, og vi så at innenfor fornybarsektoren, er det helt klart flytende havvind som passer best sammen med våre produkter og vår eksisterende nøkkelkompetanse, sier Knut Vassbotn, Head of Business Development, Offshore Wind i Aker Solutions, og opprinnelig fra Haugesund.

Aker Solutions har investert i selskapet Principle Power Inc., og er rigget for både å utvikle prosjekter og levere produkter. Principle Power har utviklet et eget konsept for flytende havvind som heter WindFloat, en flytende struktur med tre ben og som er halvt nedsenkbar.

– Som selskap har vi dermed «balance of plant»-produktene som trengs for å levere havvind; substasjoner, kabler og fundamenter. Vi er nå inne i havvind-prosjekter i både Korea og USA, forteller Vassbotn.

Vil ha halve omsetningen grønn innen ti år

Aker Solutions ser at fornybar energi vokser raskere enn olje og gass, og varslet nylig en plan om at nær halvparten av omsetningen skal komme fra fornybare og lavkarbonløsninger innen 2030.

– Det er en naturlig endring, og av fornybarsektorene er det havvind som både har kommet lengst, og har størst potensiale. Både for våre ingeniører og verftsindustrien langs kysten, så representerer flytende havvind store muligheter. Nå har vi muligheten til å ta beslutninger mens vi har styringsfart, og få en naturlig overgang til et nytt bein å stå på. Det er nok ingen enkeltindustri som vil bety så mye for landet vårt som det oljen har gjort, men slik vi ser det, har havvind mulighet til å etablere seg innenfor topp 5 på eksport. Omsetningen kan tidobles, men det krever at vi tar valg, investerer og at myndighetene sikrer nødvendige rammebetingelser, sier Vassbotn.

Viktig med hjemmemarked

Vassbotn mener et hjemmemarked på flytende havvind vil være viktig av to grunner.

– For det første for å kunne utvikle en skikkelig leverandørindustri, og for det andre fordi vi over tid kan få et kraftunderskudd i Norge. Skal vi elektrifisere transportsektoren, industrien og /samfunnet forøvrig, så vil vi trenge langt flere TW-timer. Totalt må Norge øke fra 140 til 220 terrawatt ifølge Statnett, og da er det sett bort fra vekst. Vi ønsker jo i tillegg å eksportere og tilrettelegge for ny industri; batteri- og hydrogenproduksjon, datasentre m.m. Fornybarkombinasjonen av vann- og vindenergi vil gi enorme muligheter.

– Naturlig med Haugalandet i førersetet

Havvind-entusiasten i Aker Solutions mener det er viktig at den nye industrien blir en satsing for Norge som helhet, men at det vil være helt naturlig at Haugalandet plasserer seg i førersetet.

– Haugalandet og Sunnhordland har store muligheter knyttet til havvind. Nærheten til Utsira Nord er én ting, men i tillegg finnes det en veldig kapabel leverandørindustri, fra Egersund i sør til Stord i nord. Langs kyststripen her er det mange bedrifter som både kan utfylle hverandre og konkurrere om de fleste produktene som trengs innenfor havvind.

Viktig med insentiver

Vassbotn mener det er mye som gjøres, og at det viktigste naturlig nok er å åpne opp områdene, som Utsira Nord.

– Forhåpentligvis skjer dette allerede tidlig neste år. Så må det også tilrettelegges et regime som muliggjør den faktiske utbyggingen på Utsira Nord, det må gis insentiver for å bygge ut en helt ny industri, på samme måte som for de fleste andre store industrier.

Han maner også til mobilisering lokalt, og inn mot stortingspolitikere med forankring langs kysten.

– Vi må sørge for at de får en forståelse av at det er nå vi har muligheten, og at det står andre utenlandske aktører i kø for å ta posisjonen, om vi ikke evner å få de til selv. Med tanke på bunnfast havvind var Danmark og Nederland early movers, og myndighetene bidro godt til å få startet de første prosjektene. Det har de svært mye igjen for i dag. Nå er muligheten vår, sier Vassbotn.

Havnedirektøren med store havvind-planer

Karmsund Havn er godt i gang med å utvikle en ny langtidsplan, og flytende havvind blir etter alt å dømme et omfattende satsingsområde, noe som vil innebære store investeringer for å sikre nødvendig infrastruktur.

Det første vindmølleprosjektet i Karmsund Havns historie krevde store arealer (Foto: KTM SHIPPING AS)

– Vi holder i dag på med vårt første vindprosjekt i samarbeid med Sea Cargo AS, KTM Shipping AS og Haugesund Stevedoring AS på Haugesund Cargo Terminals, Husøy. Sammen har vi håndtert et stort vindprosjekt på over 50 store vindmøller med til sammen over 300 moduler, samt 60-70 store blader. Dette prosjektet handler om vind på land, men det er et veldig bra og viktig referanseprosjekt for oss med tanke på posisjonering inn mot flytende havvind, sier havnedirektør Tore Gautesen.

Gismervik som knutepunkt

Sammenstilling og utskiping av flytende vindmøller vil bli viktig for Karmsund Havn i årene fremover.

–  Her samarbeider vi godt med Haugaland Næringspark om å benytte havnen på Gismervik, og gjøre den til det naturlige knutepunktet. Gismervik har dypvannskai, solide kaikonstruksjoner og store bakområder. Det er ingen fysiske begrensninger i form av kraftlinjer eller brokonstruksjoner, og det er tilgang på et stort opplagsområde for møllene før de skipes ut, hvor det er etablert riggpullerter for god fortøyning og landstrøm. Gismervik har en helt ideell lokasjon for havvind, og vil være viktig for at regionen kan ta posisjon.

Killingøy offshore & subseabase (Foto: Birger Hovland)

Drift- og vedlikeholdsbase på Killingøy

Gautesen har også store planer for Killingøy.

– For subsea-miljøet og basen på Killingøy vil dette være en kjempemulighet. Mange av aktørene her er dypt inne i markedet allerede på bunnfast havvind, men jobber hardt med å posisjonere seg på flytende. Vi holder vi faktisk av arealer på Killingøy for å sikre muligheten for å etablere en drifts og vedlikeholdsbase for flytende havvind. Utsira Nord vil bli et viktig utstillingsvindu hjemme, og vi får vår egen bakgård å utvikle teknologi og erfaringer i, for så kunne ta dette med oss ut i verden, akkrurat som vi alltid har gjort innen shipping og offshore. I forhold til Utsira Nord ligger Killingøy utrolig godt plassert, mener han.

– Look to Østensjø!

Havnedirektøren mener regionen har en kjempefordel i clusteret, og muligheten det gir for å kunne bidra langs hele kjeden.

– Jeg mener vi har de noen av de beste forutsetningene i hele nordsjøbassenget for å bli et naturlig tyngdepunkt på havvind. Vi har et verdensledende subsea-miljø, som er svært dyktige på komplekse undervannsoperasjoner og kabellegging, og vi har de store aktørene som DeepOcean, Reach Subsea, Aibel, Aker og Kværner som allerede har posisjonert seg godt gjennom mange år, og ikke minst sine seneste kontrakter. Et selskap som Østensjø Rederi viser en forbilledlig vilje til satsing når de utvider flåten sin fra to til seks havvindfartøyer. De viser at dette ikke bare er snakk og ønsketenkninger, men aktiv posisjonering gjennom investering, utvikling og tilrettelegging. I Arvid Næsse har vi også en av landets fremste spesialister på området i regionen vår, og han har vært flink til å bygge et miljø rundt dette, sier Gautesen.

– Stort potensial, men myndighetene har dårlig tid!

Gautesen tror havvind blir helt avgjørende for regionen i fremtiden, og at fremtiden ligger så nær at myndighetene nå må innse at det haster.

– Havvind vil skape en ny fot å stå på innenfor det maritime clusteret i regionen. Og det blir ikke bare et lite støttehjul, men et stort og helt nødvendig bein. Jeg tror bare vi trenger å se tre-fire år frem i tid, og flytende havvind vil ha blitt en viktig del av den maritime omsetningen i regionen. Nå håper jeg norske myndigheter tar grep, for mye hviler på dem. Men de har dårlig tid, og må være raskere enn de har vært så langt. Menon-rapporten viser tydelig hvilket enormt potensiale som ligger i dette, ikke bare for regionen, men også for landet. Verden skriker dessuten etter grønn energi, og havvind-satsingen vil være noe langt mer enn bare et industriutviklingsprosjekt. Det vil være et viktig bidrag til å redusere de fossile utslippene, og sikre renere og mer bærekraftig energi. Det er med andre ingen grunn til å vente, avslutter havnedirektøren.

Toppbilde av Kent Olsen, Karmøynytt.

Må enes om produksjonsarealer

Kværner fikk nylig kontrakt verdt 1,5 milliarder kroner med Equinor på å levere 11 flytende betongfundament for turbiner for offshore vindkraft, samt marine operasjoner for Hywind Tampen prosjekt. Dette er imidlertid ikke det første havvind-prosjektet for selskapet.

– Vi er jo i utgangspunktet et internasjonalt selskap, med hovedfokus internasjonalt hvor de store kontraktene er. Havvind har eksistert internasjonalt i mange år, og vi fikk våre første kontrakter på tysk sektor i 2008-2010. På Nordsee Ost leverte vi 48+1 jacket’er, og på Alpha Ventus leverte vi 6 tripods. Begge leveransene er bunnfaste turbinfundament, sier Magne Bjelland, Senior Manager innen forretningsutvikling i Kværner.

– Havvind markedet består av produkt og fabrikasjonsmetoder nær opp til offshore olje og gass. Teknologien og kompetansen er her i stor grad direkte overførbar. Det gjelder både innenfor bunnfaste og flytende installasjoner. For Kværner blir havvind derfor et naturlig ekstra bein å stå på. For regionen kan det bli fantastiske muligheter, sier Bjelland.

Industrialisering krever samarbeid

I følge Menon Economics, må det minst to større felt til nasjonalt – hver på rundt 500 MW – for å oppnå en industrialisering på havvind. Får vi det til, kan norsk industri bli en viktig aktør i det internasjonale markedet.  Når nå Equinor sammen med Kværner og DOF har startet planlegging og bygging av Hywind Tampen, er det en god begynnelse.

– Skal vi inn i havvind, så MÅ vi ha et hjemmemarked. Alle peker på Utsira Nord som det forløsende felt, og det er derfor viktig at det snarest blir gjort tilgjengelig for utbygging. Men for Kværner er også Sørlige Nordsjø II et viktig felt å frigjøre. Vår portefølje inneholder både flytende og bunnfaste fundamentløsninger. Utbygginger av felt i størrelser som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II krever at vi må vi tenke samarbeid på tvers av bedrifter og kommunegrenser. Havvind krever nye leveransemodeller, og dermed nye bedriftsallianser.  Med hensyn til tilgang på areal for produksjon er det avgjørende at man ser på tvers av kommunegrensene. Her må de ulike kommunene snakke sammen. Havvind krever store industriarealer. Både på land og på sjø. Miljømessig vil det være feil om hver enkelt kommune eller bedrift etablerer sine egne bygge-siter. Vi må få til en overordnet strategi som både ivaretar miljø og verdiskapning i regionen. Det vil vi alle tjene på, understreker Bjelland.

Regionen har åpenbare fordeler

Bjelland mener at geografien og typografien er en av Sunnhordland og Haugalandets største fortrinn når det kommer til havvind.

– Vår virksomhet innen olje og gass kommer opprinnelig fra skipsbygging med tørrdokk, fabrikker og produksjon i stål. Begge segmentene – skipsbygging og offshore olje og gass – har fokus på ett produkt, ett prosjekt. Innenfor havvind snakker vi om flere produkter i samme prosjekt. Bare for Utsira Nord kan det dreie seg 130-140 produkter, altså vindmøller. Til det trenger man store arealer på land og store arealer på sjø. Avhengig av fundament-type, må en også ha tilgang på store dybder. Sunnhordland er velsignet med dype fjorder, som lar oss bygge installasjoner med dybde ned til 110 meter. Fundamentene på Hywind Tampen har en dypgang på 80-90 meter. Det er det ikke så mange andre områder som kan måle seg med slike dybder. Storproduksjon av turbinfundament vil også kreve industriareal på land på opp til 400 mål, og også her har regionen gode forutsetninger for tilgang på areal, mener Bjelland.

Ringvirkninger for leverandørene

Da Kværner fikk den store kontrakten, var de tydelige på at den ville skape positive ringvirkninger lokalt for leverandørbransjen, og Bjelland understreker at regionen stiller veldig sterkt på kompetanse.

– De store bedriftene som Kværner og Aibel har sterke fagmiljøer, men det er også en rekke mindre bedrifter, nisjebedrifter, i regionen som lever som enten som selvstendige leverandører, eller som underleverandører til de store. Flere av selskapene har lang erfaring i næringskjeden knyttet til offshore olje og gass, og kan forholdsvis enkelt kan spasere over i det nye markedet. Men som nevnt krever havvind en ny leverandørkjede. Mens flere selskaper faller naturlig inn, er det enkelte steder hull som må fylles. Det er veldig bra at havvind-klyngen har nettopp fokus på å bygge opp en slik kjede, sier Bjelland.

Offshore-kompetanse en forutsetning for havvind

Med kontrakt verdt minst 2,5 milliarder kroner knyttet til Equinors utbygging av havvindparken på Dogger Bank i Nordsjøen er Aibel blitt en av landets viktigste havvind-aktører. Aibels arbeid med Dogger Bank-kontrakten vil bli ledet fra Haugesund. Plattformene bygges ved Aibels eget verft i Thailand, før de slepes til Haugesund for utrustning og ferdigstillelse. Havvind er imidlertid langt fra noen ny satsing for Aibel.

– Vi har egentlig tilnærmet oss havvind siden 2004, da vi gjorde vår første elektrifiseringsjobb ute på Troll A TPC, og har fortsatt i 2013 og 2014. Vi leverte havvindplattformen til tyske DolWin Beta i 2014-15, i tillegg til landstrømmen ut til Johan Sverdrup fra Haugsneset ved Kårstø i 2017. Vi har funnet vår vei inn i havvind-markedet, og ser at det er på de store, tunge og komplekse operasjonene vi kan konkurrere. Jo mer komplekse prosjektene er, jo mer konkurransedyktige er vi, forteller Ole Sandvik, Aibels sjef i Haugesund.

Det er erfaringen fra de komplekse plattformbygge-prosjektene fra offshore-markedet Aibel har tatt med seg over i havvind. Det er for eksempel den type design Aibel har brukt og optimalisert til DolWin-plattformene, og de har optimalisert konseptet fra Troll inn mot havvind.

Viktig med hjemmemarked

– Det viser seg at det er et konsept som fungerer, som kommer raskt i operasjon og som gir fornøyde kunder. For tiden bygges P2-plattformen til Johan Sverdrup i hallen på Risøy, med omformer for å ta imot landsstrøm.

Den nylige milliard-kontrakten til Aibel gjelder havvindparken på Doggerbank i Nordsjøen. De ser også at utbygging på Utsira Nord vil være svært viktig.

– En flytende havvindpark på Utsira Nord vil være kjempeviktig. Bunnfast havvind begynner å bli god butikk, så må vi sammen finne smarte løsninger på komplekse utfordringer. Markedet vårt er i utgangspunktet globalt, og vi må hele tiden vurdere hva vi kan konkurrere på, men det er klart at det er fordeler ved å levere til norsk sektor.

Attraktive arbeidsplasser innenfor fornybar

40% av Aibels ordrereserve nå er innen fornybar, noe selskapet er stolte av.

– Vi har i alle år vært flinke til å snu oss når tidene har krevd det, og det er en evne det er viktig å ha med seg. Vi vil fortsatt være tunge på olje og gass i årene fremover, men det er ingen tvil om at den siste havvind-kontrakten vår har gitt oss et nytt gir i den retningen, sier Sandvik.

– Det at vi får slike kontrakter skyldes at vi gjennom mange år har vist at vi er i stand til styre de tunge og vanskelige prosjektene. Samarbeid med store internasjonale aktører de er trygge på betyr mye, sammen med høy kompetanse i egen organisasjon. Vi er veldig stolte over at all engineeringen på havvind-prosjektene gjøres fra Garpaskjærskaien i Haugesund, forteller Sandvik.

De store prosjektene betyr mange arbeidsplasser, og mye tyder på at stillinger innenfor havvind og de grønne næringene er mer attraktive enn tradisjonelt offshore-arbeid, ikke minst blant unge.

– Vi lyste nylig ut fem stillinger, og bare etter et par dager hadde vi over 70 søknader inne. Det er også veldig gøy å oppleve at flere av søkerne var folk uten tilknytning til regionen, som var klare for å flytte til Haugalandet. Prosjekter som dette har med andre ord stor betydning for kompetanseutviklingen i regionen, understreker han.

En naturlig havvind-hub

Aibel-sjefen mener at det ligger åpenbare muligheter i regionens geografi, og at den samlede kompetansen bør kunne trekke regionen videre.

– Haugalandet har et veldig godt utgangspunkt, og det er opp til oss selv om vi vil ta posisjon. Det er viktig at vi har et stort fagmiljø rundt oss, på samme måte som det har vært innen offshore. Ved å gjøre ting sammen og utveksle kompetanse kan regionen være konkurransedyktig, og potensialet er der for at regionen kan bli en naturlig hub for havvind, slik vi tidligere har sett det med oljen i Stavanger, og for så vidt også på Haugalandet innenfor subsea, mener Sandvik.

Han er tydelig på at er kompetansen fra offshore er selve forutsetningen for å kunne arbeide med havvind.

– Aibel hadde aldri kunnet satse på havvind uten offshore-kompetansen. Men Haugalandet har mye av denne kompetansen med selskaper som Kværner, subsea-selskapene, offshore-rederiene, Westcon og mange flere. Sammen utgjør vi en sterk symbiose, sier Sandvik.