Av K. Tormod Karlsen, adm.dir. Haugaland Vekst IKS

Den største globale helsekrisen i moderne tid har store menneskelige og helsemessige konsekvenser. Men økonomien og næringslivet rammes også på en måte vi aldri tidligere har opplevd. Arbeidsledigheten har eksplodert, og Vestlandet kommer særdeles dårlig ut. Den oljeavhengige industrien vår trenger derfor nye bein å stå på. Havvind kan være ett.

Arbeidsledighetstallene for Norge er dyster lesning om dagen. De siste offisielle statistikkene viser at det fremdeles er godt over 400.000 mennesker som er registrert som ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere hos Nav. Utsiktene fremover er heller ikke spesielt lyse. Blant annet slår en ny studie fra Rystad Energy alarm om nesten halverte oljeinvesteringer i Norge frem mot 2022. Verst vil det gå utover bygging av plattformer, hvor markedet vil falle med opp mot 70 prosent i 2022, sammenlignet med 2019-nivå.

Vestlandet hardest rammet

En rapport fra Menon Economics om «Regional effekt av korona for eksportrettet næringsliv» har noe av det samme dystre budskapet. Menon har utarbeidet tre scenarioer for utviklingen framover, og kommer til at Vestlandet blir rammet hardest – med masseoppsigelser. Til grunn for beregningen ligger at permitteringer ikke er tilstrekkelig for at bedriftene skal tilpasse seg en ny situasjon, og flere permitterte vil derfor bli oppsagt. Den betydelig lavere oljeprisen vil gi særlige utfordringer for Norge. Som følge av stor gjeld og lave inntekter i næringen allerede før krisen inntraff, er det grunn til å vente flere konkurser i næringen framover, skriver Menon.

Må tenke nytt

Regjeringen, med Stortinget i ryggen, har satt i gang mange og viktige tiltak for å redusere skadevirkningene for norsk næringsliv. Mye tyder på at vi likevel må gjøre mye mer for å bygge opp igjen norsk økonomi etter denne krisen. Et gigantisk fall i etterspørsel etter varer og tjenester, en svak krone og historisk lave oljepriser tvinger oss til å tenke nytt for å gjøre norsk næringsliv mer bærekraftig og motstandsdyktig i møte med morgendagens omstilling. I tillegg til å håndtere selve krisen, er det derfor viktig å sette søkelys på fremtidsmulighetene og utnytte de fortrinnene vi har.

Erfaringene etter finanskrisen i 2008 og oljenedturen i 2014 viser at spesielt aktører innen leverandørindustrien blir hardt rammet etter kriser som vi nå står oppe i. Samtidig har leverandørindustrien og øvrige maritime og offshorerelaterte virksomheter erfaring og kompetanse som kan brukes til å utvikle nye bærekraftige eksportrettede næringer. En stor del av industrien og virksomhetene er lokalisert på Vestlandet.

Gigantisk eksportmarked

Flytende havvind er et godt eksempel på en fremtidsrettet næring som kan bli et nytt industrielt eventyr for Norge. Bare i Europa alene er det et gigantisk eksportmarked hvor flere tusen flytende turbiner skal installeres de neste 20–30 årene. Danmark og Nederland var tidlig ute med å etablere bunnfaste havvindparker utenfor egen kyst, og klarte gjennom dette hjemmemarkedet å ta en dominerende posisjon i markedet for bunnfaste havvindparker.

Norge kan ta en tilsvarende posisjon innen flytende havvind, men det haster. Andre land rundt Nordsjø-bassenget er allerede i ferd med å posisjonere seg også på dette området. Men ingen har foreløpig de samme forutsetningene som Norge. Vi har lokasjoner og anlegg som muliggjør produksjon og lagring av flytende havvindmøller, vi har ledende kompetanse innen betongindustri og vi har en hel leverandørkjede med lang erfaring og høy kompetanse innen flytende konstruksjoner, subsea-teknologi og offshore-operasjoner.

Grønn omstilling og arbeidsplasser

Skal Norge beholde fortrinnet og fortsatt være i front innen flytende havvind, vil et hjemmemarked være helt avgjørende. En rask åpning og utbygging av Utsira Nord vil sammen med Hywind Tampen være et viktig bidrag til å etablere dette hjemmemarkedet. Et marked som over tid vil kunne hjelpe oss å erstatte noen av de titusener arbeidsplassene som har forsvunnet og vil forsvinne i petroleumsrelaterte næringer.

I tillegg til å opprettholde aktiviteten i økonomien og skape nye arbeidsplasser, vil satsing på havvind bidra til grønn omstilling. Det anslås at kanskje så mye som over 60 prosent av verdikjeden innen flytende havvind er sammenfallende med verdikjeden for olje og gass. Dette vil gi vår region store konkurransemessige fortrinn som vi må utnytte.

Ved å etablere statlige insentiver for å drive ned kostnadene og utvikle teknologien, så vil flytende havvind som ikke er direkte lønnsomt i dag, bli konkurransedyktig over tid. Dette er også en del av kjernen i EUs grønne strategi. EU satser på å bli verdensledende på fornybar energi, også innen havvind. Dette er noe av grunnen til at den tyske staten alene satset 29 milliarder euro til å utvikle vindkraft – bare i 2015, ifølge energiogklima.no. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden ikke vil fortsette.

Mangler virkemidler

Skal vi utnytte fortrinnene våre før EU-landene tar innersvingen på oss, må Norge bli mer offensive med å legge forholdene aktivt til rette. Staten må sikre virkemidler som gjør det kommersielt mulig å gjennomføre prosjektene.

Da regjeringen la fram nye krisetiltak for olje- og gassnæringen, ble det samtidig varslet en krisepakke for grønn omstilling. Der forventer vi nå at det legges til rette for satsing på flytende havvind med blant annet en rask åpning og utbygging av Utsira Nord, og at vi får en politikk som stimulerer industrien til å utvikle hele verdikjeder for havvind i Norge – fra produksjon og installasjon til bruk av strømmen.

Det er nå mulighetsrommet er her, og det haster med å komme i gang!

 

(Kronikk på trykk i Haugesunds Avis 09.05.20)